I en nylig avsagt dom har Høyesterett i storkammer kommet til at to av vindkraftutbyggingene på Fosen, Storheia og Roan, krenker samenes rett til å utøve sin kultur og er brudd på SP artikkel 27.
Historisk avgjørelse
Det er en historisk avgjørelse, som ligger an til å få betydning for lignende saker fremover. Det første gang en så stor utbygging i tradisjonelle samiske områder vært behandlet i Høyesterett, og det er første gang berørte samiske parter vinner fram i en inngrepssak i Høyesterett gjennom å vise til menneskerettighetene.
Høyesterett gir nye og viktige presiseringer av hvordan retten til kulturutøvelse (i dette tilfellet tradisjonell næringsutøvelse) skal legges til grunn i norsk rett i inngrepssaker. Tidligere har Høyesterett sagt at det skal «en god del til», før inngrep blir så alvorlige at SP 27 blir krenket, uten at dette har vært konkretisert. I denne saken presiserer Høyesterett at det vil foreligge en krenkelse dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse.
Høyesteretts konklusjon er at myndighetenes konsesjonsvedtak er ugyldig. Dette fordi utbyggingene på Roan og Storheia, sammen med den samlede effekten av andre tidligere og planlagte utbygginger i området vil ha vesentlige negative konsekvenser på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur, og da vil reineiernes rettigheter være krenket hvis det ikke settes inn avbøtende tiltak som gjør at de negative effektene opphører. Kompenserende tiltak i form av vinterforing, slik lagmannsretten tidligere vurderte saken, var ifølge Høyesterett ikke tilstrekkelig.
To andre viktige vurderingstemaer var reindriftens mulighet til å fortsette med næringsutøvelse, og den særlige sårbarheten i sørsamisk kultur.
Høyesterett legger til grunn at SP artikkel 27 i utgangspunktet ikke åpner for forholdsmessighetsvurderinger hvor andre samfunnsinteresser veies mot minoritetens interesser. Det kan likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter SP artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter, som retten til miljø. Men i dette tilfellet var det ikke tale om en kollisjon mellom to grunnleggende rettigheter, fordi det før utbyggingen fantes andre utbyggingsalternativer som kunne ivaretatt miljøhensynet på en annen måte.
Hva Høyesteretts dom vil bety i praksis er så langt usikkert. Konsesjonsvedtaket er ugyldig, og menneskerettighetsbruddet kan sies å bestå så lenge som de negative effektene for reindriften er der. Saken viser at både utbygger og myndigheter tar en risiko når vindmøllene står ferdigbygget i full drift, før konsesjonens gyldighet er endelig avgjort i rettssystemet.