21. mai 2025 avsa EFTA-domstolen en ny rådgivende uttalelse i sak E‑18/24. Domstolen presiserte at i henhold til EUs konsekvensutredningsdirektivet (2011/92/EU) må klimagassutslipp fra etterfølgende forbrenning av olje og gass vurderes før det fattes vedtak om utvinning. Uttalelsen fastsetter tydelige plikter for norske myndigheter og domstoler etter EØS-retten, som også er relevante for Norges menneskerettighetsforpliktelser med hensyn til klimaendringer.
Bakgrunn
Saken gjelder godkjenningen av tre petroleumsprosjekter på norsk sokkel – Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil – som ble vedtatt uten at det ble utredet hvilke klimagassutslipp som vil komme fra forbrenningen av de utvunnede ressursene. Saksøkerne, Greenpeace Norden og Natur og Ungdom, har gjort gjeldende at godkjenningene blant annet strider med Grunnloven, internasjonale menneskerettigheter og EUs konsekvensdirektiv som gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen.
Saken ble først behandlet i Oslo tingrett, som ga saksøkerne medhold. Staten anket, og Borgarting lagmannsrett besluttet å innhente en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om flere spørsmål knyttet til tolkningen av konsekvensutredningsdirektivet. En del av saken om midlertidig stans i oljevirksomheten ble også anket til Høyesterett, som kom til at lagmannsretten hadde mistolket loven da den opphevet den midlertidige forføyningen og sendte dette spørsmålet tilbake til ny behandling. Saken skal etter planen behandles videre i Borgarting lagmannsrett i september 2025.
EFTA-domstolen har ansvar for å tolke hvordan EØS-retten – inkludert EU-direktiver som konsekvensutredningsdirektivet – gjelder i de tre EFTA-statene som er medlemmer av EØS: Norge, Island og Liechtenstein. Etter ODA-avtalen artikkel 34 kan nasjonale domstoler i disse statene be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Slike uttalelser er ikke formelt bindende, men tillegges stor vekt i norsk rettspraksis.
EFTA-domstolens hovedfunn
Forbrenningsutslipp må vurderes
Et vanlig argument i klimasøksmål er at stater eller selskaper som utvinner fossile brensler kun er ansvarlige for å vurdere utslippene som skjer innenfor egne grenser eller i egne operasjoner, og ikke utslippene som skjer når ressursene senere forbrennes av tredjeparter etter eksport.
Dette argumentet ble avvist av EFTA-domstolen, som slo fast at utslipp fra etterfølgende forbrenning av de utvunnede ressursene er vesentlige indirekte miljøvirkninger som må inngå i konsekvensutredningen. Vurderingen må skje på et tidlig tidspunkt før det treffes beslutning om utvinning, slik at offentligheten får reell mulighet til å medvirke og få tilgang til viktig miljøinformasjon.
Se avsnitt 80-93 i dommen.
Markedssubstitusjon og nettoeffektargumenter avvist
Et annet vanlig argument i klimasaker er at hvis én stat eller ett selskap lar være å produsere fossile brensler, vil markedet bare erstatte det med fossile brensler fra andre steder, slik at nettoeffekten på globale utslipp blir neglisjerbar eller enda verre.
EFTA-domstolen avviste disse såkalte markedssubstitusjons- og nettoeffektargumentene som hypotetiske og spekulative. Ifølge domstolen er det prosjektets sannsynlige vesentlige miljøvirkninger som følge av selve prosjektets innvirkning på klimaet som er den relevante standarden, uten hensyn til spekulative analyser av dominoeffekter på andre prosjekter andre steder
Se avsnitt 94-98 i dommen.
Ugyldige tillatelser må rettes opp
Dersom et prosjekt er godkjent uten lovlig konsekvensutredning, inkludert vurdering av forbrenningsutslipp, må nasjonale myndigheter og domstoler iverksette alle nødvendige tiltak for å rette opp i den ulovlige virkningen. Dette kan omfatte å oppheve eller sette til side tidligere tillatelser.
Domstolen avviste at en produksjonstillatelse kan opprettholdes med henvisning til at en vurdering av forbrenningsutslipp uansett ikke ville påvirket resultatet. Samtidig pekte domstolen også på at direktivet ikke er til hinder for en etterfølgende godkjennelse ved at det gjennomføres en slik vurdering mens prosjektet pågår eller til og med etter at det er ferdigstilt, så fremt det gjøres en vurdering av både tidligere og fremtidige miljøkonsekvensene og at nasjonale regler ikke åpner for omgåelse av EØS-retten.
Se avsnitt 100-116 i dommen.
Miljøprinsipper og menneskerettigheter
Ved tolkning av bestemmelsene i direktivet viser EFTA-domstolen til, og gjør aktivt bruk av, de bredere miljømålene i EØS-avtalene artikkel 73(1), og miljøprinsippene i artikkel 73(2), som er prinsippet om at forebyggende tiltak bør iverksettes, om at skade på miljøet fortrinnsvis rettes opp ved kilden, og om at forurenseren betaler. Domstolens aktive bruk av disse klargjør at alle EØS-regler på miljøområdet må leses og tolkes på en måte som effektivt fremmer disse bredere EØS-målene.
Det er også bemerkelsesverdig at EFTA-domstolen peker på at «bekjempelse av klimaendringene er et mål av grunnleggende betydning på grunn av deres alvorlige negative konsekvenser, herunder den alvorlige risikoen for at de er irreversible og deres innvirkning på grunnleggende rettigheter.» Domstolen siterer her sin tidligere sak, E-12/23, Norwegian Air Shuttle, avsnitt 35, som igjen siterer Verein KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits fra EMD. Denne uttalelsen fra domstolen knytter EØS-retten til menneskerettighetene og kan være en anerkjennelse av at også menneskerettighetene i EØS forplikter statene til å beskytte enkeltpersoner mot konsekvensene av farlige klimaendringer.
Se særlig avsnitt 50, 66, 67, og 90.
Betydning for menneskerettighetene i Norge
Selv om EFTA-domstolens uttalelse gjelder tolkningen av et spesifikt direktiv i EØS-retten, berører den mange av de samme faktiske og rettslige spørsmålene som er relevante for menneskerettighetene. Særlig er domstolens vurderinger knyttet til forbrenningsutslipp og markedssubstitusjon relevante for tolkningen av EMK artikkel 2 og 8 i saken Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge (34068/21), som nå behandles av Den europeiske menneskerettsdomstol.
EFTA-domstolens uttalelse er i tråd med de synspunktene NIM har fremhevet overfor myndighetene siden 2022, blant annet i råd til Olje- og energidepartementet om pliktene etter Grunnloven § 112, og i NIMs tredjepartsintervensjon (sammen med ENNHRI) til EMD i saken Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge (34068/21).