Tirsdag 29. september startet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) behandlingen av en prinsipiell sak som omhandler franske kvinner som har sluttet seg til terrororganisasjonen IS, men som nå befinner seg i fangeleirer i Syria og som ønsker å returnere til Frankrike.
Bakgrunnen for saken er at kvinnenes foreldre har krevd at Frankrike henter hjem de franske kvinnene. Frankrikes rettssystem har avvist kravet med henvisning til at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ikke gjelder for franske statsborgere i Syria. Foreldrene har anket saken inn for EMD, med påstand om brudd på EMK artikkel 3 som forbyr umenneskelig behandling. Klagerne anfører også at Frankrike bryter artikkel 3 nr. 2 i fjerde tilleggsprotokoll, om at ingen skal nektes adgang til riket der man er borger. Endelig mener de at det foreligger brudd på EMK artikkel 13, om retten til effektive rettsmidler.
Opp i Storkammer
Saken skal tas opp direkte i storkammeret, ettersom den reiser viktige prinsipielle spørsmål.
Et spørsmål domstolen må ta stilling til er hvor langt de menneskerettslige forpliktelsene etter EMK strekker seg. Konvensjonens primære virkeområde er innenfor statenes egne jurisdiksjonsområder. Spørsmålet er derfor hvilke forpliktelser en stat har overfor egne statsborgere som selv har valgt å slutte seg til en terrororganisasjon og som befinner seg i utlandet. Saken handler også om konvensjonens virkninger for europeiske statsborgere som befinner seg utenfor Europa.
Utfallet av saken vil få konsekvenser for mange land i Europa, slik som Norge, som selv har statsborgere som oppholder seg i fangeleirer i kurdiske områder av Syria. Dersom EMD konkluderer med at Frankrike plikter å beskytte egne statsborgere mot brudd på EMK artikkel 3 i Syria, vil dette medføre konsekvenser for europeiske lands plikter til å hente hjem egne statsborgere.
Norge intervenerer
Flere europeiske land har intervenert i saken, deriblant Norge. I intervensjonen opplyser den norske stat at Norge har hentet hjem fem foreldreløse barn, samt den omtalte IS-kvinnen og hennes syke barn, men at dette ikke var gjort som følge av en menneskerettslig plikt, men som følge av en humanitær vurdering. Den norske stat mener at europeiske stater ikke har en plikt til å hente ut egne statsborgere, og at det vil avvike fra tradisjonell EMK-tolkning om statene skulle pålegges å sikre statsborgere som befinner seg utenfor statens territorium.
Spørsmålet om man skal hente hjem statsborgere som har vært med i IS er politisk kontroversielt, og har vært gjenstand for stor debatt både i Norge og andre europeiske land. Dersom domstolen kommer til at det ikke foreligger en menneskerettslig plikt for stater til å hente hjem sine statsborgere, vil det fortsatt være et spørsmål for politikerne om det er humanitært riktig, eller strategisk klokt, ettersom forholdene i disse fangeleirene er svært dårlige.