Skiløper Emil Johansson Kringstad ble ilagt bot etter å ha vist frem et banner med et politisk budskap ved målgang. NIM minner om at Grunnlovens vern av ytringsfriheten også gjelder i idretten.
I forbindelse med sesongåpningen på Beitostølen ble skiløper Emil Johannsson Kringstad ilagt en bot på 999 sveitsiske franc, etter å ha vist frem et banner med teksten «Stopp Equinor! Morgendagen smelter». Ifølge presseoppslag på nrk.no ble boten satt til dette beløpet fordi man bare har rett til å anke bøter på 1000 franc eller mer. Ifølge det samme oppslaget ble boten ilagt av en jury, og så vidt NIM forstår foreligger ennå ikke en skriftlig begrunnelse.
NIM skal ikke ta stilling til denne saken konkret, og vi vet ikke om siste ord er sagt. Saken gir imidlertid grunnlag for å minne om et viktig poeng som generelt kan bli oversett: Nemlig at Grunnlovens vern av ytringsfriheten også gjelder i idretten..
I Norge er ytringsfriheten vernet på to nokså like måter; dels gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10, og dels gjennom Grunnloven § 100. EMK er en konvensjon mellom stater. Det betyr at den først og fremst pålegger den norske staten begrensninger, og bare mer indirekte pålegger private – som arbeidsgivere eller idrettsorganisasjoner – plikter.
Grunnloven § 100 er her annerledes. Grunnloven bestemmer blant annet at:
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Det er ikke bare staten som må forholde seg til dette. Denne friheten er en frihet alle har, overfor alle. Ytringsfrihetskommisjonen av 1999, som foreslo ny § 100, la til grunn at også et «privat rettssubjekt» i sine bestemmelser og avgjørelser må holde seg grensene for den klassiske ytringsfrihet (side 246). Dette gjelder også avgjørelser fra for eksempel en arbeidsgiver, som har grunnlag i avtale.
Vernet av «frimodige ytringer» er vidt. Det omfatter ikke bare politisk debatt. Om det skrev den samme ytringsfrihetskommisjonen på side 245:
Dette dekker dermed hele spektret av emner som hører hjemme i den offentlige, demokratiske debatt – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke begrenset til det politiske felt i snever forstand («partipolitikk» e.l.). Det er heller ikke begrenset til ytringer som framsettes i det store offentlige rom – også frimodige ytringer i foreningsmøter og i diskusjoner på arbeidsplassen vil være beskyttet.
Dette innebærer ikke at ytringsfriheten er ubegrenset. Innen idretten er det for eksempel et åpenbart behov for å unngå uønsket kommersiell reklame, og for å hindre at idrett blir arena for politikk – i for stor grad.
Etter Grunnloven § 100 må også private aktører, som idrettsforbund, holde seg innenfor grensene for den klassiske ytringsfriheten. Dette betyr at idrettsforbund må eksplisitt avveie ytringsfriheten mot andre hensyn, og begrunne hvilke inngrep man gjør.
Disse grensene er det idretten som må trekke. Men grensene må trekkes slik at ytringsfriheten vernes. Dette krever avveininger og begrunnelse. Vår norske Grunnlov inneholder en angivelse av ytringsfrihetens fundament, nemlig «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse». Dette ble skrevet inn for å tvinge lovgiver og andre beslutningstakere til å avveie sine gode formål mot disse verdiene.
Vernet av ytringsfriheten har blant annet sin styrke gjennom dette kravet til avveininger og begrunnelse. Dette gjelder altså også for idretten.
NIM har tidligere laget podkast om teamet idrett og ytringsfrihet, lytt til denne her: