Høyesterett avsa 13. mai dommen HR-2025-866-A i avdeling. Saken gjaldt fratakelse av foreldreansvar etter barnevernsloven, og et sentralt spørsmål var betydningen av at far hadde drept mor.
Etter NIMs syn kommer Høyesterett i denne dommen med en nyttig presisering av terskelen for å gripe inn i familielivet. Dersom terskelen settes for høyt eller er uklar, er det i praksis vanskelig å oppfylle barns rett til omsorg, utvikling og helse.
Hva saken gjelder
Saken gjaldt et barn der far hadde drept barnets mor. Barnet ble plassert i beredskapshjem, og flyttet senere til et fosterhjem. Nemnda fattet så vedtak om at far ikke skulle ha samvær med barnet, og at han skulle fratas foreldreansvaret, jf. barnevernsloven § 5-8, første ledd. Bestemmelsen gir adgang til å frata foreldreansvaret der det foreligger «særlige grunner».
Far krevde rettslig overprøving av vedtaket, og saken gikk helt til Høyesterett.
Krever fratakelse av foreldreansvar «exceptional circumstances»?
Et av spørsmålene Høyesterett måtte ta stilling til, var om den strenge terskelen «exceptional circumstances» gjelder ved fratakelse av foreldreansvar etter barnevernsloven.
Partene i saken hadde ulik oppfatning av om EMDs praksis oppstiller dette kravet for at foreldreansvaret kan fratas.
Høyesterett konstaterer at det er klart at kravet gjelder i de tilfellene fratakelse av foreldreansvar skjer i sammenheng med adopsjon, og uttaler så:
«Jeg kan imidlertid ikke se at det er et krav om «exceptional circumstances» for å frata foreldreansvaret der dette ikke skjer i sammenheng med adopsjon eller andre tiltak som varig bryter familiebåndene. Der EMD viser til «exceptional circumstances» som vilkår for tiltak ut over omsorgsovertakelsen, er det så vidt jeg kan se knyttet til tiltak som har en slik virkning.» (avsnitt 45).
Etter en gjennomgang av praksis fra EMD oppsummerer Høyesterett at fratakelse av foreldreansvar er et alvorlig inngrep i retten til familieliv, som bare kan skje dersom det foreligger «særlige grunner», som må forstås som relevante og tilstrekkelige grunner (avsnitt 49).
«Det kreves imidlertid ikke «exceptional circumstances» så lenge inngrepet ikke innebærer varig brudd på familiebåndene.»
Høyesteretts konklusjon på dette punktet samsvarer med NIMs innspill til Stortinget i forbindelse med endringer i barnevernsloven, hvor NIM konkluderte med at EMD ikke oppstiller et vilkår om «exceptional circumstances» dersom foreldreansvaret fratas. NIM påpekte også at det må tas høyde for totaliteten av inngrep.
«Særlige grunner»
Etter å ha konstatert terskelen, kom Høyesterett til at det ikke kan være tvilsomt at forsettlig drap av den andre forelderen utgjør «særlige grunner» som kan gjøre det nødvendig å frata foreldreansvaret for å ivareta barnet (avsnitt 58).
Også i slike tilfeller er det en konkret vurdering av barnets beste som avgjørende – ikke den moralske fordømmelsen av handlingen.
I den konkrete vurderingen trakk Høyesterett frem flere momenter, blant annet at drapet i seg selv viste manglende vilje og evne til å sette barnets interesser først, traumestress hos barnet, fars manglende selvinnsikt rundt drapet, uttalelser fra barnet og barnets rettsfølelse. Det var ifølge Høyesterett stor sannsynlighet for at barnet etter hvert som han ble eldre, ville oppleve det som støtende om far skal ha bestemmelsesrett over ham.
Høyesterett kom til at det forelå «særlige grunner» som gjorde det nødvendig å frata far foreldreansvaret.