Seier for reinbeitedistriktet

Girjas samebys byområde i Gällivare kommune, Norrbottens län
Girjas samebys byområde i Gällivare kommune, Norrbottens län

Svensk Høyesterett slår fast at Girjas sameby – og ikke staten – har rett til forvaltning av småviltjakt og fiske på samebyens område.

Svensk høyesterett har i en dom av 23. januar i år fastslått at Girjas sameby (reinbeitedistrikt) på grunnlag av sedvane og «urminnes hävd» (som tilsvarer begrepet alders tids bruk i Norge) har rett til å forvalte småjakt og fiske i samebyens område. Samebyen hadde anført at slike eksklusive rettigheter følger av reindriftsloven eller at den i alle fall er basert på sedvane og «urminnes hävd». Staten har motsatt seg samebyens krav.

Høyesterett har nå konkludert med at samebyen har enerett på grunnlag av sedvane og «urminnes hävd». Dommen gjelder bare forholdet mellom samebyen og staten, ikke samebyen og andre personer, og er en prinsipielt viktig rettsavklaring.

Sakens bakgrunn

Girjas sameby driver reindrift i et stort område over den såkalte dyrkningsgrensen i Norrbotten fylke. Reindriftsloven gir medlemmer av samebyen lov til å jakte og fiske i området. Loven inneholder også bestemmelser om at hverken samebyen eller medlemmene av denne kan gi jakt- og fiskerett til andre. Spørsmålet som Høyesterett nå har avgjort er om samebyen til tross for denne lovgivningen likevel har enerett til småviltjakt og fiske i området videre til andre.

Urfolks rettigheter etter folkeretten

Selv om avgjørelsen er basert på sedvane og «urminnes hävd», viser domstolen flere steder til internasjonale konvensjoner, samt til FNs erklæring om urfolks rettigheter.  Domstolen viser bl.a. til artikkel 8 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter (om at det skal tas behørig hensyn til urfolks sedvaner eller sedvanerett i lovgivning og praksis).  Konvensjonen er ikke ratifisert av Sverige, men domstolen uttaler at denne artikkelen ansees å uttrykke et generelt prinsipp i folkeretten. Videre viser domstolen til artikkel 26 i FNs erklæring om urfolks rettigheter hvor det heter at urfolk har rett til de landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller befolket, eller som de på annen måte har brukt eller ervervet. Domstolen viser også til at det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 at medlemmer av minoritetsgrupper har rett til å utøve sin kultur, og at hvis det er en forutsetning for å opprettholde kulturen, kan det derfor være nødvendig å sikre dem fortsatt tilgang til land som de tradisjonelt har brukt.

Hele dommen kan leses her (pdf).