Grunnloven på valg

Hvem er den ivrigste grunnlovsdebattanten på Stortinget? Vi regnet ut hvor mange endringer i Grunnloven de mest ihuga representantene har foreslått.

Nesten på topp troner en mann og en kvinne som har fremmet hele ni forslag hver. Han vil fjerne odelsretten. Hun vil anerkjenne samene som urfolk. Han vil gjøre det billigere å bruke advokat i sivile rettssaker. Hun vil erstatte kongen med president. Han vil gjøre det vanskeligere for staten å gjøre inngrep overfor enkeltpersoner. Hun vil grunnlovsfeste statens plikt til å sikre borgerne mat og bolig.

Vi spurte Jette Christensen (Ap) og Michael Tetzschner (H) hva engasjementet deres for Grunnloven skyldes. Og hva Grunnloven betyr. «Jeg mener Grunnloven er kontrakten mellom folk, over makt», svarte hun. Mens han synes det er påfallende at Stortinget ikke reflekterer mer over sin egen rolle som lovgiver. «Veldig mye politisk diskusjon gjelder sektorpolitikkens umettelige behov for penger, mens grunnlovsspørsmål kommer i bakgrunnen.»

Tirsdag møter de Sveinung Rotevatn (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) til vår paneldebatt under Arendalsuka. Når nytt storting skal velges, er også Grunnloven på valg. Selv om Grunnloven ikke er det som får mest oppmerksomhet under en valgkamp, så er den i aller høyeste grad en del av valgkampen. Når valget er over, skal Stortinget nemlig ta stilling til hele 45 grunnlovsforslag. Skal 16-åringer få stemmerett? Skal kongehuset avvikles? Skal retten til asyl stå i Grunnloven? Skal vi ha flere folkeavstemninger?

I tillegg har feiden om norske verdier for alvor satt i gang årets valgkamp. Hva er egentlig norske verdier? Grunnloven slår fast at Norges verdigrunnlag er vår kristne og humanistiske arv. Dette vil flere stortingspolitikere endre etter valget. Forslaget om å fjerne kristendommen fra verdiparagrafen er bare ett av de 45 grunnlovsforslagene som det nye Stortinget skal ta stilling til. Flere av dem handler nettopp om vårt verdigrunnlag: Skal retten til liv gjelde også i mors mage? Skal allemannsretten – retten vi alle har til å bruke naturen, også på privat grunn – stå i Grunnloven? Skal vi ha konge eller president?

Mens vanlige lover lages og endres av Stortinget og regjeringen alene, kan ikke endringer i Grunnloven skje uten at vi – folket – har fått muligheten til å bidra. Grunnlovsforslag fremsettes før valg, og kan først vedtas etterpå. Men hvordan skal vi skjønne hvilke endringer det er snakk om når politikerne ikke nevner dem i valgkampen? Når ikke engang mediene interesserer seg for dem? Selv før den store grunnlovsreformen i 2014 var de ulike endringsvalgene ikke nevnt i noen partiprogrammer.