Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kom nylig til at å nekte en kvinne adgang til rettssalen fordi hun bar hijab var et brudd på retten til religionsfrihet.

EMD har i en rekke saker tidligere gitt stater en vid skjønnsmargin når det gjelder lovregulering og forbud mot bruk av religiøse symboler. EMD har likevel i tre tidligere tilfeller gitt klager medhold i at forbud mot bruk av religiøse symboler er et brudd på religionsfriheten. I denne saken konkluderte EMD at det var et brudd på retten til religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9, se Lachiri v. Belgia (3413/09).

Lachiri v. Belgia er imidlertid den første saken hvor domstolen anser forbud mot bruk hijab som en krenkelse av EMK artikkel 9. Saken gjaldt en kvinne som var sivil part i en straffesak om brorens død. Hun ble nektet adgang til rettssalen da hun ikke ville ta av seg hijaben. Nektelsen var begrunnet i en belgisk lovregel om at de som skal medvirke i en rettssak må opptre respektfullt og avdekket («découvert»).  EMD mente at dette hensynet ikke var tungtveiende nok til å begrunne nektelsen all den tid Lachiri ellers hadde oppført seg respektfullt og ikke utgjorde noen trussel mot at rettssaken ble gjennomført på en ordentlig måte. Forbudet var følgelig ikke «nødvendig i et demokratisk samfunn», og vilkårene for å gripe inn i religionsfriheten var ikke oppfylt (EMK artikkel 9 annet ledd).

Forbud mot bruk av religiøse plagg er en diskusjon som stadig dukker opp, også i Norge. Dommen illustrerer at det også i slike saker går en grense for hvor langt myndighetenes skjønnsmargin strekker seg.

Dommen er tilgjengelig (på fransk) her.