Hvilken vekt norske domstoler skal legge på generelle kommentarer fra FNs barnekomité ved tolkning av FNs barnekonvensjon har vært litt uklart. Dette avklarer Høyesterett i en ny dom av 30. oktober i år.
Saken gjaldt straffeutmåling for seksuell omgang med barn under 16 år. En 20 år gammel mann var domfelt for to tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år. Han var tidligere, som 15 åring, domfelt for to tilfeller av seksuell omgang med barn under 14 år.
Etter straffeloven anses slike tidligere domfellelser normalt som straffeskjerpende omstendigheter i straffeutmålingen.
Problemstillingen for Høyesterett var om domfellelser fra tiden før noen fyller 18 år, kan tas i betraktning i skjerpende retning i en straffesak begått etter at vedkommende fylte 18 år. Den aktualiserte spørsmålet om barnekonvensjonens betydning: Er konvensjonen til hinder for at det kan føres bevis for tidligere domfellelser for straffbare forhold begått mens siktede var barn?
Det følger av barnekonvensjonen artikkel 40 at et barn som har begått en straffbar handling har rett til at hans eller hennes privatliv respekteres fullt under hele straffesaksbehandlingen. FNs barnekomité har avgitt en generell kommentar om gjennomføringen av denne bestemmelsen. Men hvilken vekt har slike uttalelser fra konvensjonsorganene ved norske domstolers tolkning av konvensjonsforpliktelsene?
Dette har tidligere vært litt uklart når det gjelder barnekonvensjonen. Tidligere signaler i forarbeidene til endringer i barneloven, talte for at generelle kommentarer fra Barnekomiteen skulle tillegges «relativt stor vekt» ved tolkning og anvendelse av barnekonvensjonen.
Generelle kommentarer fra et annet viktig traktatorgan, FNs menneskerettskomité, skal etter Høyesteretts praksis tillegges «betydelig vekt» ved tolkning og anvendelse av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne nye dommen fra Høyesterett er derfor interessant, fordi Høyesterett her tydeliggjør at også generelle kommentarer fra FNs barnekomité skal tillegges «betydelig vekt». Høyesterett likestiller med andre ord generelle kommentarer fra FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité.
Om en generell kommentar kan tillegges «betydelig vekt» ved konvensjonstolkningen beror imidlertid på hvor godt forankret de er i konvensjonsteksten. Det har også betydning om uttalelsen fra komiteen fremstår som en tolkning av konvensjonen, eller som en tilrådning om optimal praksis på konvensjonens område. Dette beror igjen på en konkret vurdering av de relevante delene av den generelle kommentaren. Høyesterett legger i denne saken til grunn at når Barnekomiteen bruker ord som «recommends» og «should», og de påberopte delene av kommentaren heller ikke har forankring i konvensjonens ordlyd, taler dette for at det er tale om en tilrådning om optimal praksis, og ikke en konvensjonstolkning.
Høyesterett kom derfor til at FNs barnekonvensjon ikke var til hinder for å legge vekt på straffbare forhold begått mens siktede var mindreårig i straffeutmålingen for senere liknende straffbare forhold begått etter siktede fylte 18 år. I denne konkrete saken, ble de tidligere straffbare forholdene etter en konkret vurdering likevel tillagt «svært liten vekt».
Du kan lese hele dommen her. Saken er også omtalt av Rett24.