Hva skjer egentlig etter at en stat er dømt for menneskerettighetsbrudd i EMD?

Faglunsj hos NIM 8.februar 2018

NIM arrangerte denne uken en faglunsj for ansatte hos NIM og Forebyggingsenheten hos Sivilombudsmannen der vi fikk besøk av norske David Myr som kunne fortelle oss litt om hvordan det er å jobbe i Department for the execution og Judgments of the European Court of Human Rights. David ga oss et interessant innblikk i hvordan arbeidet med gjennomføring av EMD sine bindende avgjørelser foregår.

Etter EMK artikkel 46 forplikter konvensjonsstatene å rette seg etter domstolens endelige avgjørelse i enhver sak de er part i. Avgjørelsene overleveres så til Europarådets Ministerkomité som har ansvar for tilsyn med at dommen fullbyrdes i konvensjonsstaten. Det er følgelig et kollektivt ansvar for at konvensjonen respekteres. Ministerkomiteen spiller altså en sentral rolle for konvensjonens virkning i praksis, og bidrar dermed til å opprettholde konvensjonens legitimitet.

Det gjelder like fullt et subsidiaritetsprinsipp ved gjennomføringen av dommene. Dette innebærer at domstolen sjelden gir føringer for hvordan gjennomføringen bør skje i praksis. Statene tilvises altså en vid skjønnsmargin med hensyn til den praktiske gjennomføringen.

The Execution Department rådgir og assisterer Ministerkomiteen i oppgaven med å overvåke den nasjonale implementeringen av domstolens avgjørelser. I tillegg gir avdelingen støtte til medlemsstatene i deres arbeid med å følge opp domstolens avgjørelser, slik at de oppnår full, effektiv og rask gjennomføring av dommer som er blitt avsagt mot dem.

Seks måneder etter at dommen er rettskraftig, plikter staten å gi Ministerkomiteen opplysninger om gjennomføringen i form av en handlingsplan eller en rapport. Handlingsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak staten tenker å iverksette for å gjennomføre dommen. Videre skal det avleveres en rapport til ministerkomiteen så snart staten anser at den har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 46 i relasjon til den aktuelle dom. Planer og rapporter sirkuleres så til alle i Ministerkomiteen før de analyseres av Execution Department. Per tidspunkt har Norge én såkalt pending case som innebærer at Ministerkomiteen avventer handlingsplan eller rapport fra nasjonale myndigheter. Det gjelder saken Becker mot Norge avsagt i oktober 2017, hvor domstolen fant at inngrepet i klagerens rett til å beskytte sine kilder ikke var tilstrekkelig begrunnet. Her finner man databasen for sakene som behandles i Execution Department.

Eksempler på norske reformer

Norge har gjennomført flere reformer som følge av krenkelser av EMK. Eksempler på disse er blant annet O og Y mot Norge som innebar brudd på uskyldspresumsjonen. EMD fant her at kravet om bevisførsel for egen uskyld i etterfølgende erstatningssak som følge av urettmessig straffeforfølgelse var i strid med uskyldspresumsjonen. Andre eksempler hvor Norge har måttet foreta endringer i nasjonal lovgivning etter domfellelse i menneskerettsdomstolen er blant annet sakene Lindheim mot Norge, TV Vest AS og Rogaland pensjonistparti mot Norge.

NHRIenes rolle

Nasjonale institusjoner spiller også en viktig rolle i arbeidet med konvensjonsstatenes gjennomføring av dommer. Det følger av Ministerkomiteens reglement at nasjonale institusjoner og NGOer har mulighet til å uttale seg med hensyn til gjennomføring av dommer etter artikkel 46 nr. 2. Det innebærer en mulighet til å ettergå myndighetenes handlingsplaner og rapporter samt en adgang til å rapportere til ministerkomiteen dersom myndighetenes versjon av situasjonen ikke stemmer. Execution Department opplever stadig oftere å få innspill fra nasjonale institusjoner og andre organisasjoner. Adgangen for slike organer til å komme med innspill i forbindelse med den nasjonale gjennomføringen er positivt og viktig i arbeidet med å sikre menneskerettighetenes kår i konvensjonsstatene.