I kjølvannet av den globale #Metoo-kampanjen markerer vi den internasjonale kvinnedagen 8. mars ved å rette oppmerksomhet mot kvinners menneskerettigheter. Vold, overgrep og trakassering er en stor menneskerettsutfordring for kvinner i Norge.

Illustrasjonsfoto: Micah Hallahan, Unsplash.

Menneskerettighetene gir alle mennesker krav på beskyttelse mot å bli utsatt for vold og overgrep, og forebygging av menneskerettsbrudd ligger i kjernen av mandatet til NIM. Flere menneskerettslige konvensjoner gir slik beskyttelse, for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjon og Istanbulkonvensjonen. En annen viktig konvensjon er FNs kvinnekonvensjon.

Formålet til FNs kvinnekonvensjon er å eliminere all diskriminering av kvinner, og å sikre at alle kvinner får sine menneskerettigheter oppfylt på lik linje med menn. Konvensjonen forplikter statene til å føre en politikk som tar sikte på å avskaffe aller former for kvinnediskriminering. FNs kvinnekomité overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen. Høsten 2017 vurderte komiteen hvordan norske myndigheter ivaretar sine forpliktelser overfor kvinner og jenter. To av temaene som komiteen tok opp, og som NIM på forhånd hadde spilt inn til komiteen, var vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn og soningsforholdene til kvinner i fengsel.

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter Victoria Tauli-Corpus har gjort en global studie av situasjonen for urfolkskvinner og jenter, og la fram en rapport om temaet i 2015. Konklusjonen i rapporten er at urfolkskvinner og jenter er spesielt utsatt for vold og en rekke andre brudd på menneskerettighetene. Et sentralt funn i rapporten er at urfolkskvinner og jenter opplever diskriminering på flere grunnlag, både på grunn av kjønn og som urfolk og ofte minoritet.

En undersøkelse fra 2015 viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep. Rapporten indikerer at det finnes særskilte utfordringer i samiske miljøer. Det har konsekvenser for statens menneskerettslige ansvar. Den 8. mars 2017 presenterte Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en rapport om vold i nære relasjoner i samiske samfunn «Om du tør å spørre, tør folk å svare». Rapporten viser blant annet at politiet og hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse om samisk språk og kultur. Dette kan være et hinder for at samiske voldsofre får den hjelpen de trenger. Noen av de samme erfaringene gjorde også Nordland politidistrikt seg i etterforskningen av Tysfjordsakene. På bakgrunn av denne informasjonen, anbefalte FNs kvinnekomite Norge å sette i verk en egen handlingsplan for å hindre vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunn. NIM støtter denne anbefalingen.

Som nevnt var FNs kvinnekomite også opptatt av soningsforholdene for kvinner i norske fengsler. I rapporten «Kvinner i fengsel», en temarapport om kvinners soningsforhold i Norge fra 2017, fant Sivilombudsmannen en rekke forhold som setter kvinner i en dårligere situasjon enn menn og som kan reise spørsmål om brudd på menneskerettighetene. Samme type problemstillinger kommer fram i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Innsatt og utsatt» fra 2017. Et av funnene dreier seg om at kvinner risikerer i større grad enn menn å bli utsatt for seksuell trakassering i fengsler fordi de noen ganger soner med menn. Selv om det i Norge har vært en relativt stor grad av soning i blandede fengsler, er det nå økende fokus på å skjerme kvinner fra mannlige innsatte. Dette skyldes blant annet en bevissthet om kvinnelige innsattes sårbarhet og bakgrunn med stor grad av seksuelle overgrep. FNs kvinnekomite uttrykte bekymring for situasjonen og anbefalte Norge å styrke sin innsats over for kvinner i fengsel. NIM støtter også denne anbefalingen.

Det gjenstår fortsatt en rekke menneskerettslige utfordringer for kvinner i Norge. Vi fortsetter vårt viktige arbeid med å sikre menneskerettighetene for alle.