Transpersoners rettigheter har blitt behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en rekke saker. Sist ut er saken S. V. v. Italia, som viser at EMD forsvarer transpersoners rettigheter. Samtidig ser vi at Trump-administrasjonen utfordrer slike rettigheter i USA.

Den europeiske menneskerettsdomstolen

Klager ble født med det biologiske kjønnet mann, og gitt et maskulint fornavn, men har et feminint fornavn og kvinnelig utseende og lever som kvinne. I 2001 fikk klager domstolens tillatelse til å skifte kjønn. I påvente av operasjon søkte hun om å bytte fornavn, slik at dette skulle samsvare med hennes utseende. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at hun måtte vente til domstolen kunne bekrefte at den kjønnsbekreftende behandlingen var gjennomført. Derfor fikk hun først bytte fornavn i 2003.

For EMD anførte hun at avslaget på søknad om navnebytte utgjorde et brudd på hennes rett til privatliv etter EMK artikkel 8. At utseende og navnet hennes indikerte to forskjellige kjønn var ifølge klager en konstant kilde til ydmykelse og forlegenhet.

EMD godtok at endring av juridisk identitet kan være underlagt strenge prosedyrer. I denne saken hadde imidlertid søknaden om navnebytte blitt avslått på rent formelt grunnlag. Myndighetene hadde ikke tatt hensyn til at klager hadde levd med en kvinnelig kjønnsidentitet i flere år forut for den kjønnsbekreftende behandlingen. EMD fant ingen allmenne hensyn som kunne rettferdiggjøre at det hadde tatt over to år fra klager søkte om navnebytte til klagers fornavn var endret til å passe kjønnsidentiteten hennes.

Statens saksbehandling hadde ført til at hun urimelig lenge hadde levd i en sårbar og ydmykende situasjon. EMD kom etter dette enstemmig til at Italia hadde brutt sin plikt til å sikre klager respekt for hennes privatliv etter EMK artikkel 8.

Dommen føyer seg inn i rekken av avgjørelser fra EMD om transpersoners rettigheter, som har vært et tema for domstolen i over 30 år. En av de viktigste avgjørelsene er storkammerdommen i Christine Goodwin v. Storbritannia fra 2002. Her konkluderte EMD med at statene er forpliktet til å anerkjenne kjønnsidentiteten til personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. I Norge kan personer endre juridisk kjønn uten å gjennomgå medisinsk behandling, og kjønnsidentiteten man har valgt skal respekteres av myndighetene og andre.

Avgjørelsen i S. V. v. Italia kom litt over én uke før et lekket notat viste at Trump-administrasjonen vurderer å begrense definisjonen av «kjønn» til det biologiske kjønnet man har ved fødselen. Forslaget innebærer at «kjønn» vil være enten mann eller kvinne, og det vil ikke være mulig å skifte kjønnsidentitet. Dette vil innebære et steg tilbake i anerkjennelsen og beskyttelsen av transpersoner i amerikansk rett, en politikk som i stor grad ble innført under President Obama. Denne politikken gjorde det blant annet enklere å velge kjønnsidentitet selv. Hvis forslaget blir gjennomført, vil dette påvirke rettighetene til rundt 1,4 millioner transpersoner i sentrale institusjoner som helsevesenet og utdanningssystemet. Trump-administrasjonen har tidligere arbeidet for å begrense transpersoners rettigheter ved å forsøke å forby transpersoner å tjenestegjøre i militæret og ved å tilbakekalle retningslinjer som åpnet for at elever ved offentlige skoler kunne bruke det toalettet som samsvarer med kjønnsidentiten deres. Europa og USA er på dette menneskerettslige området i ferd med å utvikle seg i helt forskjellige retninger.

Du kan lese et sammendrag av dommen her.