«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter». Slik begynner menneskerettighetserklæringen, vedtatt av FNs tredje generalforsamling for 71 år siden.

Bilde: UN Photo.

Erklæringen, som bygget på smertelig erfaring fra andre verdenskrig, er det fortsatt all grunn til å feire. For selv hvor enkelt det kan høres ut, at alle mennesker har samme minimumsrettigheter uavhengig av kjønn, hudfarge, tro eller annen bakgrunn, har historien vist hvor vanskelig dette kan være å sikre i praksis. I en tid der det internasjonale samarbeidet er under press, kan det være fint å bli minnet på at veien fra demokrati til flertallstyranni ikke trenger å være lang. Og det er kanskje akkurat i denne konteksten menneskerettighetene understreker sin betydning. Betydningen av å ha noen grunnleggende spilleregler, som det til enhver tid rådende flertall ikke kan endre for eget forgodtbefinnende for å fremme egne interesser – på bekostning av et mindretall, en minoritet eller et enkeltmenneske.

Menneskerettighetserklæringen, som ifølge Guinness rekordbok er verdens mest oversatte dokument, er ikke juridisk bindende i seg selv. Men den har lagt grunnlaget for utallige bindende regler både internasjonalt og nasjonalt, slik som Den europeiske menneskerettskonvensjon, menneskerettighetskapitlet i Grunnloven og ulike FN-konvensjoner om menneskerettigheter. En av disse FN-konvensjonene er barnekonvensjonen, som i 2019 har 30-årsjubileum. Dette er noe FN ønsker å belyse under årets feiring av menneskerettsdagen, der temaet er hva barn og unge over hele verden kan gjøre for å stå samlet mot blant annet rasisme, hatefulle ytringer, mobbing diskriminering og klimaendringer. Mer om FNs feiring finner du her.

For disse grunnleggende spillereglene sikres ikke av seg selv. Og selv om stater og myndigheter har primæransvaret, kan alle bidra. USAs tidligere førstedame, Eleanor Roosevelt, omtalt som erklæringens mor, sa det fint: «Where, after all, do universal human rights begin? In small places, close to home – so close and so small that they cannot be seen on any maps of the world. […] Unless these rights have meaning there, they have little meaning anywhere. Without concerted citizen action to uphold them close to home, we shall look in vain for progress in the larger world.»

Bruk 10. desember til å #StandUp4HumanRights du også!