I dag, 16. mars, er Kvenfolkets dag. NIM ønsker å gratulere alle kvener/norskfinner1Kvener og norskfinner regnes som én og samme minoritet, men grunnen til at myndighetene bruker betegnelsen kvener/norskfinner skyldes uenighet innad i minoriteten om hvilken betegnelse man skal bruke. med dagen!
Kvener/norskfinner er én av fem nasjonale minoriteter i Norge med kvensk/norskfinsk kultur- og språkbakgrunn.2I Norge finnes det ulike folkegrupper som har en lang tilknytning til landet, minst hundreår. I tillegg til den lange tilknytningen til Norge har folkegruppene etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra majoritetsbefolkningen. Disse fem folkegruppene er kvener/norskfinner, romer, jøder, tater/romanifolket og skogfinner og er nasjonale minoriteter i Norge. Fordi folkegruppen er en nasjonal minoritet har kvener/norskfinner et ekstra vern, noe som følger av blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Kvener/norskfinner ønsker å lære og bruke både kvensk og finsk.3Når minst tre elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark krever det, har elevene rett til opplæring i kvensk eller finsk etter opplæringsloven § 2-7. I 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge. Det er i dag et truet språk og tiltak for å styrke det kvenske språket er ikke bare viktig for folkegruppen, men er også vesentlig for å kunne bevare kulturarven og det kulturelle mangfoldet i Norge.
Ekspertkomiteen for Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk la nylig frem sin åttende evalueringsrapport om Norge. Komiteen anbefaler myndighetene å styrke utviklingen av de mest truede minoritetsspråkene, deriblant kvensk. I rapporten heter det at det er rom for forbedring av undervisningsmateriale og å styrke lærerutdanninger samt rekruttering til lærerutdanninger som inkluderer minoritetsspråk.
Evalueringsrapporten ble offentliggjort 14. februar 2022 og kan leses her.
Videre påpeker komiteen at det er behov for å styrke bevisstgjøringen av kvensk og de andre minoritetsspråkene i Norge. Kunnskap om folkegruppene og kulturene de representerer bør være en del av mål og praksis for barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, lærerutdanningen, journalistutdanningen og media i alle deler av landet. NIM mener oppfølgingen av disse anbefalingene blir viktig.
I mai 2021 sendte NIM et skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter. I brevet peker NIM bl.a. på at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring.
NIM har hatt flere møter med Norske kveners forbund (som er en av organisasjonene for kvener/norskfinner). Andre utfordringer som løftes frem under disse møtene er mangelen på kjennskap til folkegruppen, negative holdninger og hets. I løpet av 2021 gjennomførte NIM en kvantitativ undersøkelse om kjennskap, holdninger og hatefulle ytringer mot kvener/norskfinner og de andre nasjonale minoritetene og samer. Formålet med undersøkelsen er å identifisere og måle holdninger blant den generelle befolkningen som kan påvirke menneskerettighetene til blant annet kvener/norskfinner og som kan bidra til mulig hatefulle ytringer og diskriminering. Rapporten vil lanseres i løpet av våren 2022.
Du kan lese mer om kvenene/norskfinnene og de andre nasjonale minoritetene og deres rettigheter i NIMs temarapport om nasjonale minoriteter i Norge.