Nytt NIM-mandat for menneskehandel og vold mot kvinner

13. januar vedtok Stortinget å tildele NIM rollen som overvåkingsorgan for menneskehandelskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen. Formålet med rollen er uavhengig nasjonal overvåkning av myndighetenes etterlevelse av de to konvensjonene.

En mann og en kvine foran Stortingsbygningen i Oslo
NIMs direktør Kai Spurkland og ny fagdirektør i NIM Stine Langlete foran Stortinget i forbindelse med lovendringen for NIMs mandat. Langlete skal ha ansvaret for overvåkingsmekanismens arbeid i det daglige. Foto: NIM

Norske myndigheter er menneskerettslig forpliktet til å beskytte alle mot menneskehandel, vold og seksuelle overgrep. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (menneskehandelskonvensjonen) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) er verktøy som skal bidra til dette.

Begge konvensjonene ber myndighetene om å utnevne et nasjonalt organ som skal overvåke myndighetenes etterlevelse av konvensjonsforpliktelsene.

Endring i NIM-loven

Norske myndigheter har valgt å tildele denne rollen til NIM, med oppstart fra og med 2026. Før jul foreslo Stortingets presidentskap å formalisere det nye mandatet ved innføring av et nytt andre ledd i NIM-loven § 3. Stortinget vedtok lovendringen ved første gangs behandling tirsdag 13. januar. Annen gangs behandling skjer 29. januar.

Den nye rollen skal utøves innenfor rammene av NIM-loven. Dette innebærer blant annet at oppgavene skal utføres selvstendig og uavhengig fra myndighetene. Som for NIMs øvrige arbeid, vil mandatet i hovedsak innebære å:

  • Gi råd til myndighetene i menneskerettslige spørsmål knyttet til menneskehandel, vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
  • Rapportere jevnlig til myndighetene om deres etterlevelse av konvensjonene.
  • Forebygge, hindre og avdekke mulige brudd på konvensjonene.
  • Øke kunnskapen om konvensjonsbestemmelsene i offentligheten.
  • Bidra til dialog mellom myndighetene og sivilt samfunn i gjennomføringen av konvensjonene.

Omtalt i regjeringens strategier

Stortingets tildeling av rollen som overvåkingsorgan for Istanbulkonvensjonen og menneskehandelskonvensjonen er også i tråd med regjeringens ønske om å få etablert denne mekanismen, slik det er beskrevet i menneskehandelstrategien for perioden 2025-2030 og opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028.

Hva skal den nye overvåkingsmekanismen gjøre i 2026?

NIM starter opp det særskilte arbeidet med overvåkning av konvensjonene i januar 2026, og oppbygningen av rollen vil være prioritert i år. I NIM vil dette være omtalt som overvåkningsmekanismen for menneskehandel og vold mot kvinner (OMV).

I oppstarten vil NIM først og fremst jobbe med å utvikle metoder og verktøy for arbeidet, og å få på plass det daglige arbeidet. NIM ønsker samtidig å være operativ fra første stund, og vil blant annet levere en skyggerapport om Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen til det internasjonale overvåkingsorganet GREVIO i slutten av januar.

NIM vil komme tilbake med mer informasjon om arbeidet med overvåkingsmekanismen for menneskehandel og vold mot kvinner.

Om menneskehandelskonvensjonen

Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, også kjent som menneskehandelskonvensjonen, har som formål å forebygge og bekjempe nasjonal og internasjonal menneskehandel, å sikre effektiv straffeforfølgning av bakmenn, og å fremme det internasjonale samarbeidet på dette området.

Alle former for menneskehandel er omfattet av konvensjonen. Typiske situasjoner som vi forbinder med begrepet menneskehandel, er der kvinner blir tvunget til prostitusjon eller der personer blir fraktet til Norge mot sin vilje for å bli utnyttet til tvangsarbeid. Samtidig kan menneskehandel også være andre situasjoner enn dette, og kan ta former som ikke nødvendigvis er så synlige for det blotte øyet.

Konvensjonens artikkel 29 nr. 4 oppfordrer statene til å oppnevne nasjonale rapportører eller andre mekanismer for overvåking av statlige institusjoners innsats i kampen mot menneskehandel og gjennomføringen av krav til nasjonal lovgivning.

Om Istanbulkonvensjonen

Istanbulkonvensjonen er Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Den gir et omfattende og helhetlig rammeverk for hvordan myndighetene skal gjennomføre plikten til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i praksis. Norge har erklært at konvensjonsforpliktelsene som gjelder vold i nære relasjoner også gjelder for menn i Norge.

Konvensjonens artikkel 10 forplikter statene til å opprette et uavhengig nasjonalt organ som kan overvåke myndighetenes etterlevelse av konvensjonens bestemmelser.