A.M. mot Norge

Om dommen

Klageren mente at manglende anerkjennelse av hennes juridiske morskap etter samlivsbrudd i en surrogatisak var en krenkelse av art. 8.

Domstolens vurdering 

Domstolen uttalte at klageren under hele surrogatiprosessen hadde vært kjent med at norsk lovgivning ikke åpnet for at morskap kunne etableres på andre måter enn ved adopsjon, og at adopsjon krevde samtykke fra den med foreldreansvar. Det ble også vist til at surrogati reiser vanskelige etiske problemstillinger som konvensjonsstatene ser ulikt på, og at nasjonale myndigheter derfor har en viss skjønnsmargin i slike saker. Domstolen pekte videre på at det var manglende samtykke fra klagerens tidligere partner og biologisk far til barnet som førte til at relasjonen mellom klageren og barnet tok slutt, ikke statens handlinger. Samlet sett forelå det ikke en krenkelse av art. 8, og det forelå heller ikke diskriminering i strid med art. 14 sammenholdt med art. 8.