A.S. mot Norge

Om dommen

Barnevernet overtok omsorgen for et barn, og det ble fastsatt et begrenset samvær mellom klageren (barnets mor) og barnet. Senere ble klageren fratatt samværsretten, ilagt kontaktforbud med barnet og ble nektet informasjon om hvor barnet oppholdt seg. Klageren mente dette var i strid med retten til familieliv etter EMK art. 8.

Domstolens vurdering 

EMD viste til at statene har en positiv forpliktelse til å sørge for at omsorgsovertakelse av barn i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak. Det skal i de aller fleste tilfeller, med mindre det foreligger ekstraordinære omstendigheter, være et overordnet mål om tilbakeføring og gjenforening av den biologiske familien på sikt. Uttalt at statene må balansere rettighetene til barn og rettighetene til barnets foreldre etter EMK art. 8. Domstolen fant at beslutningsprosessene i saken hadde vært mangelfulle. Nasjonale domstoler hadde et for snevert bevisgrunnlag og burde hatt grundigere begrunnelser for vurderingene som ble foretatt. Dette hadde ført til at klagerens interesser ikke ble tilstrekkelig ivaretatt, og det forelå en krenkelse av art. 8.