Beck mot Norge

Om dommen

Saken gjaldt en klager som hevdet at en straffesak mot ham i forbindelse med bedragerianklager ikke ble fullført innen rimelig tid, i strid med EMK artikkel 6 nr. 1. Straffesaken varte i over 7 år og 7 måneder. Klageren mente saken ikke var særlig kompleks, og at forsinkelsene ikke kunne tilskrives hans egen atferd. Videre mente han at straffen ikke var blitt tilstrekkelig redusert for å kompensere for forsinkelsene, og at han derfor ikke hadde fått adekvat oppreising for krenkelsen. Staten poengterte at det fantes grunner utenfor dens kontroll som bidro til forsinkelsene, samt at retten hadde tatt hensyn til behandlingstiden som en formildende omstendighet, og at straffereduksjonen var betydelig.

Domstolens vurdering

Domstolen viste til at tingretten ga klageren medhold i at straffesaken ikke var blitt fullført innen rimelig tid. Videre fant domstolen at klageren ble gitt tilstrekkelig oppreising for den påståtte krenkelsen. Til tross for alvorlighetsgraden av de aktuelle lovbruddene, ble han dømt til to års fengsel, som var i den nedre enden av straffeskalaen og betydelig mindre enn i sammenlignbare saker. Domstolen var ikke overbevist av klagernes argument om at sakens lange varighet hadde vært av mindre eller ubetydelig betydning ved straffeutmålingen. Selv om tingrettens begrunnelse ifølge domstolen kunne vært mer presis, skilte forsinkelseselementet seg ut som den primært formildende faktoren. Det forelå derfor ikke brudd på EMK.