Folgerø og andre mot Norge

Om dommen

Sakens gjelder ikke-kristne foreldre som hadde søkt om unntak fra obligatorisk undervisning i KRL for barna deres. Foreldrene var medlemmer av Human Etisk Forbud. Foreldrene anførte at undervisningen var et inngrep i barnas frihet til tanke, samvittighet og religion etter EMK artikkel 9. Videre anførte de at det forelå et inngrep i EMK TP1 artikkel 2 ved at de ikke kunne gi barna undervisning i samsvar med deres egne religiøse og filosofiske overbevisninger. Samlet anførte de brudd på diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14.  

Domstolens vurdering

EMD vurderte hovedsakelig EMK TP1 artikkel 2 og vurderte om læreplanen var i samsvar med prinsippene om pluralisme og objektivitet. Domstolen kom til at det ble overveidende lagt vekt på kristendom i undervisningen og at det ikke var klart om undervisningen var egnet til å fremme respekt og dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger. Videre tok domstolen stilling til om foreldre har mulighet til å be om unntak fra undervisningen for å motvirke ubalansen. Den norske ordningen med delvis unntak ga betydelige problemer, da foreldre selv måtte trekke ut de delene av undervisningen som var uforenelig med deres tro. Det faktum at foreldre måtte i sin søknad om unntak oppgi rimelige grunner, mente domstolen traff foreldrenes rett til privatlivet og at det var en risiko for at foreldre følte seg tvunget til å avsløre intime opplysninger om deres tro. Denne byrden mente domstolen var urimelig overfor foreldre. EMD kom derfor til at Norge hadde brutt EMK TP1 artikkel 2 ved å ikke gi foreldrene helt unntak fra KRL-faget.