Høiness mot Norge

Om dommen

To tidsskrifter hadde utgitt flere artikler som antydet at klageren hadde utnyttet en eldre enke og slik blitt tilgodesett i hennes testamente. Eieren av tidsskriftene eide også en nettside med flere forum og diskusjonstråder. Her hadde anonyme brukere postet kommentarer om klageren som var nedsettende og seksualiserende. Klageren krevde oppreisningserstatning fra redaktøren og selskapet, som hun mente ikke hadde oppfylt sitt redaktøransvar ved å la kommentarene være synlig i flere dager. Klageren fikk ikke medhold av nasjonale domstoler, og ble dømt til å betale motpartens saksomkostninger.

Domstolens vurdering

Saken gjaldt ikke en handling utført av staten, og spørsmålet for EMD var derfor om behandlingen av saken i norske domstoler i tilstrekkelig grad hadde ivaretatt statens positive plikt til å verne klagerens rett til privatliv. Uttalt at vernet av privatpersoners ære og omdømme etter art. 8 må veies opp mot retten til ytringsfrihet etter art. 10, og at statene har en vid skjønnsmargin når det kommer til konkurrerende rettigheter som her. Domstolen gjennomgikk kriterier oppstilt i EMDs praksis, og kom til at brukerkommentarene var tilstrekkelig adskilt fra det redaksjonelle innholdet. De nasjonale domstolene hadde vært innenfor skjønnsmarginen i sin balansering av rettighetene etter art. 8 og 10. Det forelå derfor ikke et brudd på art. 8 i saken. Domstolen slo også fast at det ikke var i strid med EMK at klageren måtte betale saksomkostninger etter å ha tapt saken i nasjonale domstoler.