M.L. mot Norge (2017)
M.L. mot Norge (2017)
Om dommen
Klageren var mor til to barn, som var halvbrødre. Hun var diagnostisert med en hyperkinetisk forstyrrelse, og hadde en historie med psykiatrisk behandling. Hennes eldste sønn bodde i fosterhjem hos hennes foreldre. Hennes yngste sønn ble plassert i beredskapshjem utenfor familien. Saken gjaldt plasseringen av klagers yngste sønn utenfor familien og hvorvidt dette var i strid med hennes rett til respekt for familieliv etter EMK artikkel 8.
Domstolens vurdering
Domstolen vurderte om inngrepet var «necessary in a democratic society», og viste til at barnets beste måtte være det mest tungtveiende hensynet. Nasjonale domstoler hadde foretatt en tilfredsstillende avveining av hva som var best for den yngste sønnen. Blant annet var det tillagt vekt at moren hadde ulik følelsesmessig tilknytning til de to sønnene, hvilken kunne være et problem for begge sønnene.