Mohamed Hasan mot Norge

Om dommen

Saken gjaldt omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon av klagers barn. Spørsmål i saken var hvorvidt vedtakene var i strid med EMK art. 8. Bakgrunnen for vedtaket om adopsjon var en lengre prosess i Barnevernet med grunnlag i at faren var voldelig, og at moren var ute av stand til å beskytte barna mot volden. Familiesituasjonen var, i følge EMD, «svært spesiell» og var bl.a. preget av mange voldsepisoder og et forsøk på bortføring av barna.

Domstolens vurdering 

EMD understreket at avgjørelser på barnevernsområdet ofte er irreversible. Hensynet til å unngå vilkårlige inngrep vil derfor være tungtveiende. Ved vurderingen av vedtakenes forholdsmessighet tok EMD utgangspunkt i klagerens mulighet til å involvere seg i beslutningsprosessen. Klageren var representert av advokat og var tilstede under behandlingen av saken i alle instanser. Domstolen konkluderte med det forelå en forsvarlig beslutningsprosess. EMD fant ikke grunn til å tvile på vurderingene foretatt av nasjonale myndigheter vedørende den konkrete omsorgssituasjonen. Videre fant EMD at myndighetenes vedtak om omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon var tråd i prinsippet om barnets beste. EMD understreket at tvangsadopsjon kun skal finne sted i særlige unntakstilfeller. I denne saken fremstod situasjonen som svært spesiell. Den ødelagte familierelasjonen og de tidligere fosterhjemsplasseringene tilsa at vedtaket var forholdsmessig.