N.A. mot Norge

Om dommen

Klageren var tiltalt for vold mot sin datter og sønn. Hun ble dømt i tingretten, men frikjent i lagmannsretten. Lagmannsretten fant samtidig at hun var erstatningsansvarlig overfor barna. Klagen gjaldt: (1) Krenkelse av art. 6-1, idet lagmannsretten ikke hadde gitt tilstrekkelig begrunnelse for avgjørelsen om å tilkjenne erstatning. (2) Krenkelse av art. 6-2, ettersom avgjørelsen av erstatningsspørsmålet var knyttet tett til straffesaken.

Domstolens vurdering 

For den første delen av klagen kom Domstolen til at lagmannsretten hadde gitt en tilstrekkelig begrunnelse. Til den andre delen av klagen kom Domstolen til at det var naturlig at de to spørsmålene ble behandlet i samme avgjørelse, da de var reist i samme saksgang. Lagmannsretten behandlet de to spørsmålene i klart atskilte deler av dommen og anså at lagmannsretten bevisst søkte å distansere resonnementet i erstatningsspørsmålet fra straffesaken.