Wolland mot Norge

Om dommen

Økokrim tok ut siktelse mot klager for medvirkning til kunstbedrageri, lånebedrageri og dokumentforfalskning. Tingretten samtykket i politiets bevissikring av dokumenter i klagers bolig og kontor. Klager anførte at ransakingen og sikringen av dokumentene utgjorde brudd på retten til respekt for korrespondanse etter EMK art. 8.

Domstolens vurdering

EMD fant det bevist at bevissikringen hadde hjemmel i lov, at den var forenlig med «rule of law», samt tilgjengelig og forutsigbar. Dessuten inneholdt lovgivningen tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier. I vurderingen om bevissikringen var nødvendig uttalte EMD at EMK tillater ransakning så lenge reelle rettssikkerhetsgarantier eksisterer. I denne saken hadde klager ikke anket tingrettens kjennelse om bevissikring, og det var heller ingenting som tilsa at påtalemyndigheten hadde gått utenfor de rammene som ble satt i kjennelsen. Videre mente EMD at tingrettens gjennomgang av de sikrede dokumentene ikke var «characterised by delays». EMD fant derfor at bevissikringen var nødvendig i et demokratisk samfunn. Wolland anførte også brudd på artiklene 6, 10 og 13, men disse klagene ble avvist som «manifestly ill-founded».