NIM har gitt høringsinnspill til endringer i integreringsloven mv. NIM kommenterer en av de foreslåtte endringene i integreringsloven, nemlig utvidelse av aldergruppen med rett og plikt for introduksjonsprogram fra 55 til 60 år. Vi påpeker at en utvidelse av aldersgrensen også kan bidra til større sjanse for å komme ut av voldsrelasjoner for gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet og dermed bidra til oppfølging av menneskerettighetene.
NIM har tidligere levert høringsuttalelse til NOU 2022:8 om ny minerallov. Departementet har ikke valgt å lovfeste Høyesteretts tolkning av inngrepsterskelen fra Fosen-dommen og NIM påpeker i dette skriftlige innspillet viktigheten av å utvikle en veileder for kommuner om inngrep i samiske områder. NIM kommenterer også forslaget om fordeling av urfolksvederlag, hvor det er foreslått at 75 prosent av vederlaget skal gå til de berørte sidaer og 25 prosent skal fordeles av departementet. Sametinget har uttrykt at de ønsker å forvalte hele vederlaget. NIM ber Stortinget om å begrunne eventuelle beslutninger som gir departementet ansvaret for å administrere urfolksvederlaget.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Høringen gjelder en utvidelse av adgangen til fysisk inngripen på skolen. I innspillet skriver vi om de menneskerettslige rammene for en hjemmel om maktbruk i skolen, og vi gir blant annet innspill til lovteksten og til punkter Stortinget kan be departementet følge opp i det videre arbeidet.
NIM har gitt et kort innspill til justiskomiteens høring av totalberedskapsmeldingen. Den drøfter godt hvordan en rekke kritiske samfunnsinstitusjoner skal organiseres for å sikre tilgjengelighet av ressurser i en krise. NIM mener likevel at både denne og tidligere forslag knyttet til kriseregulering i manglende grad drøfter hvilken rolle Stortinget bør spille eller hvordan Stortingets rolle, prosedyrer og ressurser kan og må tilpasses for å opprettholde deres funksjon i krisetider.
Stortinget skal behandle Prop. 31. L (2024-2025) Endringer i pyskisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. NIM har sendt et skriftlig høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen. NIM kommenterer tre forhold som skal behandles: Lovregulering av elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, samt et forslag om å lovfeste en utvidet mulighet for å gi helsehjelp til pasienter som mangler beslutningskompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen.
NIM viser til høring om myndighetenes håndtering av koronapandemien den 2. desember 2024, herunder vårt høringsinnspill og svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Våre innspill dreide seg særlig om tre hovedpunkter: menneskerettslige rammer for pandemihåndtering, sårbare grupper og effektiv kontroll av rettigheter. I denne høringsuttalelsen utdyper vi noen få problemstillinger som ble foranlediget av komiteens spørsmål.
NIM har gitt innspill til stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Stortingsmeldingen er første del av regjeringens todelte rusreform, og gjelder de helsemessige aspektene ved rusbruk. Etter NIM syn er stortingsmeldingen en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk, samt at menneskerettslige perspektiver skal være et sentralt hensyn i ruspolitikken. Samlet sett inneholder reformen etter NIMs syn mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter. I høringsinnspillet gir NIM noen overordnede betraktninger om stortingsmeldingen og kommenterer de varslede tiltakene for bekjempelse av stigma og diskriminering. NIM understreker også viktigheten av at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.
NIM gir i denne høringsuttalelse innspill til rapporten fra utvalget som har gjennomgått Stortingets innsynsregler. I høringsuttalelsen peker vi på at EMK artikkel 10 i visse tilfeller hjemler en viss rett til innsyn i offentlige dokumenter. Vi skriver at det kan hevdes at regelendringer for å hensynta slike informasjonskrav bør vurderes ved en eventuell revisjon av offentleglova, og ikke gjennom den foreslåtte loven som i stor grad består i henvisning til offentleglova. Samtidig mener vi at det bør vurderes om det skal fremgå klarere av forarbeidene til det foreslåtte regelverket at det kan tenkes menneskerettslige informasjonskrav ut over lovens ordinære regler. NIM kommer også med innspill til det foreslåtte regelverkets formålsangivelse.
I innspillet minner NIM om at Norge gjennom Grunnloven har forpliktet seg til å sikre et levelig miljø der naturmangfoldet bevares. I naturmeldinga foreslår regjeringen flere tiltak for å følge opp naturavtalen som setter mål om bevaring av naturmangfoldet fram mot 2030 og 2050. NIM leser naturmeldinga slik at den gjennomgående setter lavere ambisjonsnivå for Norge enn det naturavtalen krever globalt. NIM oppfordrer derfor Stortinget til å nøye vurdere om naturmeldingen faktisk sikrer retten til et miljø der produksjonsevne og mangfold bevares som følger av Grunnloven. Naturmeldinga foreslår også flere tiltak for å bedre kartleggingen og overvåkningen av naturen både lokalt og nasjonalt. Dette mener NIM er positivt og kan bidra til å gjøre kunnskap om naturen og virkningene av foreslåtte tiltak mer tilgjengelig for borgerne. Det er viktig at disse verktøyene innrettes på en måte som også gir borgerne reell mulighet til å påvirke beslutningsprosessene.
NIM har sendt brev til Stortingets justiskomité, arbeids- og sosialkomité og familie- og kulturkomité om ekspertutredningen om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, som nylig har vært på høring. Formålet med brevet er å orientere Stortinget om NIMs mest sentrale rettslige vurderinger i saken.