NIMs arbeid

Endringer i forvaltningsloven m.m. – utvidet adgang til informasjonsdeling – oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5

NIM er i hovedsak positive til forslaget om en generell delingshjemmel i forvaltningsloven. NIM mener departementet har påpekt flere gode grunner for et slikt forslag. Vi peker i høringsuttalelsen på at hensynet til personvern gjør seg ganske ulikt gjeldende avhengig av opplysningenes art og de ulike forvaltningsområdene. En generell delingsadgang bør etter vårt syn, så langt forholdene tillater det, søkes utformet slik at den bare omfatter saksområder der det kan antas at det er et behov for en delingsadgang og i typetilfeller der deling, kombinert med den foreslåtte informasjonsplikten, typisk vil være et forholdsmessig inngrep i privatlivet. Utover slike typetilfeller taler hensynet til å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger for at adgangen til å dele opplysninger vurderes på regelverksplan ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende på det enkelte saksområdet. Det kan etter vår vurdering fordre en nærmere vurdering av relevante rettsikkerhetsgarantier. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte hjemmelen i tilstrekkelig grad vil være forutberegnelig ved deling av noen bestemte typer opplysninger og på noen saksområder. Den foreslåtte hjemmelen vil etter vårt syn innebære en viss risiko for at det vil skje deling som griper uforholdsmessig inn i retten til privatliv. Det gjelder særlig der det er tale om opplysninger innhentet av forvaltningen med hjemmel i regler som gir adgang til å gripe inn i sterk taushetsplikt. NIM mener videre at det i avgjørelser som gjelder barn er viktig at reglene utformes slik at hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt ivaretas. NIM skisserer noen mulige justeringer i den generelle delingshjemmelen som departementet kan vurdere.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene

NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene (karantenehotell). NIM reiser spørsmål om forskrifthjemmelens funksjon i lys av de faktiske forholdene som beskriver i høringsnotatet og som begrunner formålet med forskriften. Videre har NIM kommentarer til saksbehandlingsreglene, og til utgangspunktene for en forholdsmessighetsvurdering som en fremtidig regulering av oppholdssted ved innreisekarantene med hjemlet i den nye bestemmelsen skal ta utgangspunkt i.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Forslag til nye midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av covid-19

NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til nye midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. NIM anbefaler at regelverksforslaget justeres for å sikre at beslutninger om utelukkelse fra felleskapet i fengsel på grunn av smittefare bygger på helsefaglige vurderinger av hvordan utelukkelse påvirker den innsatte.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NOU 2020: 7 Verdier og ansvar

Statens pensjonsfond utland (SPU) kan potensielt ha stor påvirkningskraft på menneskerettighetene internasjonalt. Gjennom SPU investerer Norge i selskaper i stater hvor menneskerettighetene er utsatt for sterkt press. Overordnet synes NIM utredningen er god, og NIM mener at mange av utvalgets vurderinger og forslag opp mot menneskerettslig relevante områder har gode grunner for seg.

Til: Finansdepartementet

NOU 2020:4 Straffelovrådets utredning nr. 1 – Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

NIMs synspunkter på NOUen knytter seg særlig til forslagets sider til foreningsfriheten slik denne menneskerettigheten blant annet er forankret i Grunnloven § 101, EMK artikkel 11 og SP artikkel 22. NIM synes at utvalget har foretatt grundige vurderinger og redegjort godt for de menneskerettslige rammene foreningsfriheten setter for en eventuell kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Det er ikke NIM sin oppgave å uttale seg om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle statens menneskerettslige forpliktelser. I høringsuttalelsen pekes det på momenter som vil ha betydning for vurderingen som må gjøres av nødvendighet når staten gir regler som utgjør et inngrep i foreningsfriheten.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven – nemdsløsning for varslingssaker

Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementets høringsbrev gjaldt hvorvidt det skal opprettes en nemdsløsning for varslingssaker, og hvorvidt dette skal bygge på en eksisterende ordning som Diskrimineringsnemda. NIM anser dette som et hensiktsmessighetsspørsmål som ligger utenfor NIMs mandat å vurdere. Uavhengig av valg av løsning, understreket NIM at det må sikres god kompetanse hos nemdsaktørene. NIM understreket videre at det er veiledningsfunksjonen til varslere/potensielle varslere som presumtivt vil kunne ha størst betydning for å bedre flere av utfordringene på varslingsfeltet.

Til: Arbeids- og sosialdepartementetKulturdepartementet

Anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett mv.

Høringen gjelder forslag til endringer i ekteskapsloven som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett. Før departementet sendte saken på høring, ble det avholdt møte mellom NIM og barne- og familiedepartementet. NIM har i høringsrunden vist til våre tidligere innspill.

Til: Barne- og familiedepartementet

Forslag til endringar i vallova, valforskrifta og forskrift om val til Sametinget – ombodsplikt, assistanse ved stemmegiving, digital utsending av valkort mv.

NIM er positive til departementet sitt forslag om å gi veljarar som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsetting treng hjelp til å stemme, sjølv kan peike ut ein hjelpar som skal assistere i stemmegjevinga, utan at ein valfunksjonær er til stades i valavlukket. NIM meiner dette bidreg til å implementere pliktene staten har etter FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD).

Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften

I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringar i verjemålslova og verjemålsforskrifta om godtgjering mv.

Høringa gjelder blant annet et forslag om å endre ordlyden i loven fra «under vergemål» til «vedtatt vergemål for». NIMs syn er at det er et lite skritt i riktig retning å endre ordlyden. NIM mener primært at det er behov for en endring av hele vergemålssystemet i tråd med med paradigmeskiftet som FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har markert, og at selve begrepet «vergemål» neppe er i tråd med denne utviklingen. NIM viser videre til en tidligere høringsuttalelse om endringer i vergemålsloven.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet