NIMs arbeid

Midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat)

NIM sitt utgangspunkt at innføringen av koronasertifikat vil kunne bidra til å realisere det minste inngreps prinsipp. NIM har innspill til at innføring av bruk av koronasertifikat for å gjøre unntak fra restriksjoner innebærer et inngrep i privatlivet som etter NIMs syn krever hjemmel. NIM har videre innspill til hvordan lovreguleringen i større grad kan ivareta retten til privatliv, herunder at loven inneholder en klar avgrensning mot videre bruk av opplysninger i koronasertifikatet, og at opplysningene skal slettes etter at opplysningene er avlest. Vi kommenter også spørsmålet om usaklig forskjellsbehandling, og hvordan lovhjemmelen om å kunne gi forskrift om bruk av koronasertifikatet mer presist kan avgrenses.

Til: Helse- og omsorgsdepartementet

Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)

NIM mener forslaget vil utgjøre en generell og udifferensiert bulkinnsamling av opplysninger, og etterlyser en nærmere redegjørelse for hvorfor departementet mener forslaget utgjør et nødvendig og forholdsmessig inngrep i retten til privatliv. NIM peker blant annet på tydeligere avgrensninger av vilkårene for søk og sammenligninger med andre registre, notifikasjon til borgerne om at deres opplysninger er blitt behandling og hensynet til gode kontrollmekanismer. NIM skulle også gjerne sett at forholdet til ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet hadde blitt drøftet nærmere for å forhindre at forslaget utgjør en større begrensning på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Vi mener at spørsmål om såpas omfattende endringer i taushetspliktsbestemmelsene burde foranlediget en egen utredning og høring.

NOU 2020:17 «Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning»

NIM meiner at utgreiinga gir styresmaktene eit breitt og godt kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag for å setje i verk tiltak for å betre førebygginga og hindringa av vald i nære relasjonar, alvorleg partnarvald og partnardrap. Utvalet gjer grundig greie for gjennomgåande utfordringar i politiet, det offentlege hjelpeapparatet, og andre institusjonar. Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i vert tiltak for å betre førebygginga av partnardrap. Gjennomføring av tiltaka utvalet føreslår i utgreiinga vil etter NIM sitt syn bidra til at staten oppfyller si menneskerettslege plikt til å førebygge vald i nære relasjonar, alvorleg partnarval og partnardrap. NIM meiner tiltaka utvalet tilrår særleg vil bidra til betre etterleving av Noreg sine plikter etter Istanbulkonvensjonen og etter EMK

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets beste

NIM har levert høringsuttalelse til forslaget til ny barnelov, og noterer at alle deler av utredningen bærer preg av grundige menneskerettslige vurderinger. I denne høringsuttalelsen er det noen kommentarer og innspill.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Representantforslag om eit styrka og gratis krisesentertilbod for valdsutsette

Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.

Til: Stortingets familie- og kulturkomité

Utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen

NIM mener at en tverrfaglig veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen vil kunne være et nyttig verktøy for forvaltningen i praksis. I høringsuttalelsen knytter NIM enkelte merknader til ytringsfriheten og innsynsretten, og noen merknader til barns rettigheter i saker som gjelder dem.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Skriftlig innspill til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) (Prop. 86 L (2020-2021))

NIM ønsker velkommen en lovfesting av konsultasjonsretten/plikten. NIM mener at lovforslaget tilfredsstiller de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169 om urfolk (ILO 169), tilpasset norske og samiske forhold. Lovfesting av konsultasjonsretten/plikten har vært under vurdering siden samerettsutvalgets forslag i 2007, og bør snarest gjennomføres for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.

Til: Stortingets kommunal- og forvaltningskommité

Tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet

NIM støtter forslaget om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg. NIM mener imidlertid at forslaget reiser menneskerettslige spørsmål som ikke er utredet. Et sentralt spørsmål er hvorvidt kartleggingen skal gjøres rutinemessig, for alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, eller om det skal gjøres individuelle vurderinger av behovet for kartlegging i den enkelte sak. NIM tar ikke stilling til denne konkrete problemstillingen, men peker på de faglige innvendingene mot forslaget som taler for å gjøre slik helsekartlegging obligatorisk, og stiller spørsmål om det er vurdert hvilken innretning på tiltaket som i størst grad realiserer barns rettigheter.

Til: Barne- og familiedepartementet

Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030 og 2050.

De foreslåtte endringene i klimaloven innebærer å oppdatere klimalovens klimamål for 2030 og 2050. Endringsforslaget er av teknisk art, og har blant annet som formål å justere de lovfestede målene i klimaloven slik at de er i tråd med de siste klimamålene som ble meldt inn for 2030 under Parisavtalen. I høringssvaret etterlyser NIM vurderinger av menneskerettslige forpliktelser, og redegjør nærmere for disse.

Til: Klima- og miljødepartementet

Skriftlig innspill til endringer i utlendingsloven(lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak)

NIMs kommentarer til forslaget tar utgangspunkt i Grunnloven §§ 98 og 104, samt barnekonvensjonen artikkel 2 om ikke-diskriminering, artikkel 20 og artikkel 22. NIM er i utgangspunktet positiv til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i mottak. NIM er imidlertid kritisk til forslaget, som legger opp til en fortsatt forskjellsbehandling av enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, sammenliknet med yngre barn og andre barn under offentlig omsorg. NIM er kritisk til at det legges opp til en nivåforskjell i den rettslige reguleringen av omsorgen for barna, ved at det i dette forslaget tas utgangspunkt i at mye skal reguleres i forskrift. NIM har også kommentarer til proposisjonens premiss om at dagens nivå på omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal videreføres.

Til: Stortingets kommunal- og forvaltningskomité