Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften – regulering av politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon
NIM har sendt inn høringssvar til forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften – regulering av politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon. NIM har flere merknader til forslaget. Bruk av kunstig intelligens til å identifisere personer utgjør et inngrep i EMK artikkel 8. Etter NIMs syn bør forslaget inneholde tydeligere vilkår for når systemet kan benyttes. NIM mener også flere deler av forslaget bør forklares og drøftes nærmere, herunder særlig diskrimineringsvernet og forholdet til ytrings- og forsamlingsfriheten.
Forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen – bevæpning av politiet i daglig tjeneste (generell bevæpning)
NIM har sendt høringssvar til Forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen – bevæpning av politiet i daglig tjeneste (generell bevæpning). NIM har i utgangspunktet ikke synspunkter på om politiet bør bevæpnes i daglig tjeneste. NIM mener likevel at generell bevæpning av politiet krever en vurdering av om dagens rutiner for opplæring, trening, oppfølging m.m. er tilstrekkelige. NIM etterlyser ytterligere tiltak for å beskytte psykisk syke, og en særlig omtale av våpenbæring og bruk i massetjeneste
Behov for styrket regulering av periodiske vurderinger for barne- og avlastningsboliger
NIM har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet om behov for styrket regulering av periodiske vurderinger for barne- og avlastningsboliger. I brevet redegjør vi innholdet i FNs barnekonvensjon artikkel 25. Vi anbefaler tilsyn i flere barne- og avlastningsboliger og hyppigere enn i dag, samt lovfesting av krav om individuelle vurderinger av omsorgssituasjonen til disse barna.
Forslag om endring i klimaloven i lys av rettsutviklingen på menneskerettsfeltet
NIM har levert høringssvar i forbindelse med forslag til endringer i klimaloven som følge av rettsutviklingen på menneskerettsfeltet. NIM støtter de foreslåtte endringene, som vil bidra til å styrke rammeverket og redusere risikoen for brudd på EMK. Samtidig mener NIM det fortsatt foreligger en risiko for brudd på Norges menneskerettslige forpliktelser, blant annet fordi Norge ikke kan dokumentere at klimapolitikken ligger innenfor 1,5-gradersmålet og at Norge ikke kan dokumentere at vi gjennomfører klimamålene ved utslippskutt.
Om prosedyren for grunnlovsendringer
NIM har levert høringsinnspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring av forslag om endringer i prosedyren for grunnlovsendringer. NIM mener forslagene er gode og vil styrke både den demokratiske legitimitet og den lovmessige kvaliteten ved endringsforslag i vår Grunnlov.
NOU 2025: 8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering
NIM ønsker utredningen om prioritering av folkehelsetiltak velkommen. En viktig målsetting med folkehelsetiltak er å realisere retten til høyest oppnåelige helsestandard. På den annen side kan tiltak som begrenser innbyggernes autonomi, innebære inngrep i menneskerettigheter, for eksempel i retten til bevegelsesfrihet eller retten til privatliv. NIM vil understreke at menneskerettighetene, utover å utgjøre et verdigrunnlag, gir konkrete forpliktelser for norske myndigheter i utarbeidelsen og gjennomføringen av folkehelsetiltak. I den videre utarbeidelsen av prioriteringskriterier for folkehelsetiltak, er det viktig at menneskerettslige føringer, blant annet om inngrep og avveiing mellom rettigheter, tas inn i arbeidet.
Forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold
NIM har avgitt høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Myndighetene også har en plikt til å beskytte privatpersoner mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre privatpersoner. På denne bakgrunn støtter NIM at de som har ansvaret for den særskilte innsatsen for å forebygge handlinger som kan stride mot menneskerettighetene, får en tydeligere rettslig regulering. Samtidig mener NIM at det er visse utfordringer i lov- og forskriftsforskriftsforslaget om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i relasjon til retten til privatliv. NIMs høringssvar er derfor ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål forslaget kan reise.
Om endringer i grenseloven og utlendingsloven med tilhørende forskrifter for å gjennomføre screeningforordningen
NIMs har inngitt høringsuttalelse til justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i grenseloven og utlendingsloven med tilhørende forskrifter for å gjennomføre screeningforordningen. NIM knytter noen kommentarer til Screeningforordningens artikkel 12 om sårbarhetssjekk, fordi gjennomføring av denne bestemmelsen vil kunne ha betydning for oppfølgningen av visse sårbare gruppers menneskerettigheter. Våre merknader knytter seg særlig til hvordan myndighetene kan synliggjøre hvilke plikter staten har overfor statsløse etter Statsløsekonvensjonen, som NIM tidligere har redegjort for. Videre fremhever NIM at retningslinjer for hvordan sårbarhetssjekken skal gjennomføres bør prioriteres. I tillegg til retningslinjer overfor barn, som departementet peker på, mener vi at det også bør gis retningslinjer for gjennomføring av sårbarhetssjekk overfor personer som er fysisk eller psykisk syke.
Oppfølging – politiets møter med barn
NIM har sendt oppfølgingsbrev til Politidirektoratet om politiets møter med barn. I brevet skisserer vi noen problemstillinger og spørsmål om tilbakeholdelse av barn reiser, og tilbyr bistand til avklaring av menneskerettslige spørsmål.
Invitasjon til innspill – evaluering av etterretningstjenesteloven
NIM har gitt innspill til utvalget som er oppnevnt for å evaluere etterretningstjenesteloven. Utvalget er nedsatt på bakgrunn av at Stortinget ba om en slik evaluering da loven ble vedtatt. NIM skriver blant annet at utvalgets mandat har en rekke begrensninger, og at det etter NIMs syn er nødvendig å vurdere praktiseringen av loven opp mot menneskerettslige krav.