Innspill til representantforslag 76 S (2023–2024)

NIM sender et innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for å løfte sidene nedbygging av norsk natur har til menneskerettighetene i forbindelse med representantforslag 76 S (2023–2024). For at myndighetene skal kunne iverksette treffsikre tiltak slik at naturens ressurser disponeres i tråd med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker NIM at myndighetene må ha en helhetlig oversikt over hvordan naturen samlet sett påvirkes av enkeltinngrep over tid

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité
NIM-H-2024-016

Prop. 42 L (2023-2024) Endringer i straffeloven mv (påvirkning fra fremmed etterretning)

Det skal være muntlig høring i Stortingets justiskomite om lovforslaget den 27. februar. I forkant av høringen har NIM skrevet en uttalelse til komiteen om forslagets menneskerettslige sider. Etter NIMs syn bør forslaget rammes bedre inn for å sikre at det straffebelagte forbudet ikke får en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, akademisk og diplomatisk virksomhet, samt kommersiell virksomhet. NIM har også enkelt konkrete forslag til slik innramming.

Til: Stortingets justiskomité
NIM-H-2024-014

Gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer – forslag til endringer i straffeprosessloven (unntak fra lengstefristen for begjæring av gjenåpning i sivile saker)

NIM ser positivt på at gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt. Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2024-012

NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid

Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.

Til: Klima- og miljødepartementet
NIM-H-2024-015

Endring i straffegjennomføringsforskriften, påtaleinstruksen, politiregisterforskriften og forskrift om konfliktrådsbehandling (gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff mv.)

NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2024-011

Forslag til endringer i barnetrygdloven

NIM har innspill til enkelte av de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet om forslag til endringer i barnetrygdloven. Våre innspill knytter seg til struktur og forholdet til rettigheter i barnekonvensjonen og ØSK. NIM løfter blant annet at vurderinger av barns rettigheter må ta utgangspunkt i hele barnekonvensjonens rettighetskatalog. I tillegg knytter vi enkelte bemerkninger til veiledning om frister.

NIM-H-2024-008

Forslag om begrensnings- og derogasjonsadgang i Grunnloven

NIM har send et høringsinnspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel.

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
NIM-H-2024-013

Høringssvar om ekspertgrupperapport om barn i fattige familier

NIM har svart på høring om ekspertgruppen om barn i fattige familier sin rapport «En barndom for livet – Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier». NIM har ikke gått nærmere inn i alle forslagene og vurderingene til ekspertgruppen. I dette høringssvaret fremheves enkelte sider ved utredningen. Først gjennomgås menneskerettslige forpliktelser som er særlig relevante når det gjelder barn i fattige familier og hvordan ekspertgruppens rapport behandler disse. Deretter kommenterer vi anbefalingen om å innta en bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven. NIM understreker også viktigheten av å gjennomføre menneskerettslige vurderinger i oppfølgingen av rapporten.

Til: Barne- og familiedepartementet
NIM-H-2024-007

Skriftlig innspill til Justiskomiteens høring av Prop. 36 S (2023- 2024) – Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028)

Etter NIMs syn inneholder den nye opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. gode og dekkende vurderinger av voldssituasjonen i Norge. Imidlertid savner NIM generelt mer konkrete, forpliktende og mål- og- etterprøvbare tiltak. I tillegg mener NIM det er behov for flere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, flere tiltak rettet mot særlig utsatte grupper, og at det er viktig at det sikres tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre planen, også i et langtidsperspektiv.

NIM-H-2024-006