NIM har gitt høringsinnspill til ny lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Departementet har gjort et godt arbeid med loven. NIM kommenterer særlig forslaget til en derogasjonshjemmel, som vi mener i stor grad er god og tilstrekkelig innrammet, men NIM gir likevel visse kommentarer til omtale, utforming og prosessen for vedtakelse av slike hjemler.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets behandling av representantforslag 165 S (2025–2026) om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon.
NIM har skrevet innspill til ny smittevernlov, der vi støtter viktige forslag om å styrke kravene til forholdsmessighet, barnets beste og rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i smittevernloven. Samtidig etterlyser NIM tydeligere rammer for inngripende tiltak som kontaktbegrensninger, isolasjon og tilpasning av tiltak. NIM foreslår dessuten klarere regler for politiets rolle, derogasjonshjemmelen og bruk av straff, med sterkere krav til demokratisk kontroll og menneskerettslig forankring.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets behandling av representantforslag 170 S (2025-2026) om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg.
NIM har levert en høringsuttalelse om forslaget om å stramme inn ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske menn mellom 18 og 60 år. NIM peker på tre typer risiko som må vurderes grundig ved retur til et land i krig: risiko for overgrep fra russiske styrker, risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling under militærtjeneste, og risiko for slik behandling ved straff for nektelse av militærtjeneste. NIM ber departementet tydeliggjøre hvordan forslaget er forenlig med diskrimineringsvernet og utlendingsloven § 34, særlig ved forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn og for menn mellom 18 og 22 år som ikke er mobiliseringspliktige i Ukraina.
NIM har gitt et oppdatert høringsinnspill til NOU 2020:11 («domstolkommisjonen»), der vi særlig fokuserer på nyere utviklinger i rettspraksis og hva det krever for å sikre domstolenes uavhengighet, og kommenterer en del av de konkrete lovforslagene til kommisjonen nærmere. NIM mener generelt at det er gode forslag som vil styrke domstolenes og dommeres uavhengighet.
Klima- og miljødepartementet har foreslått å gjøre endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet blant annet ved å heve strafferammene. Formålet er å styrke den strafferettslige oppfølgingen. NIM støtter økt innsats mot miljøkriminalitet og viser til at effektiv håndheving er viktig for å sikre retten til et levelig miljø. Samtidig understreker NIM at strengere strafferammer alene ikke er tilstrekkelig, og at utfordringer knyttet til kompetanse, prioritering og ressurser også må følges opp videre.
NIM har skrevet høringsinnspill til representantforslag om ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige. Innspillet er sendt til Stortingets Justiskomité. I innspillet peker NIM på sentrale menneskerettigheter og på menneskerettslige risikoer ved forslagene.
NIM støtter tilskuddsordningen som skal bedre bosituasjonen for romer, og peker på at gruppen har særskilt behov for juridisk veiledning. NIM foreslår at forskriften presiserer at den juridiske veiledningen etter § 6 også omfatter veiledning direkte til norske romer som omfattes av ordningen. Med henvisning til rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter artikkel 15, anbefaler NIM videre at § 6 endres slik at det eksplisitt fremgår at prosjekter skal ha dialog og samarbeid med relevante aktører, «herunder med norske romer som omfattes av tilskuddsordningen».
NIM har sendt inn høringssvar til forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften – regulering av politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon. NIM har flere merknader til forslaget. Bruk av kunstig intelligens til å identifisere personer utgjør et inngrep i EMK artikkel 8. Etter NIMs syn bør forslaget inneholde tydeligere vilkår for når systemet kan benyttes. NIM mener også flere deler av forslaget bør forklares og drøftes nærmere, herunder særlig diskrimineringsvernet og forholdet til ytrings- og forsamlingsfriheten.