Høringsuttalelse til ny lov om medieansvar (medieansvarsloven)

NIM høringsuttalelse - medieansvarslov 01.10.2018 (pdf) 773.91 KB

NIM har avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). NIM er positiv til forslaget om at lovens virkeområde skal være teknologinøytralt.

NIMs kommentarer knytter seg til: Lovens virkeområde (punkt 3), ansvaret for brukergenerert innhold (punkt 4), det strafferettslige redaktøransvaret (punkt 5), imøtegåelsesretten (punkt 6), foretaksstraff (punkt 7) og taushetsplikt (punkt 8).

De overordnede hensynene departementet har lagt til grunn for utredningen, harmonerer godt med de grunnlag som gjør at NIM har etterlyst et slikt lovarbeid:

  1. Tilstrebe teknologinøytrale regler.
  2. Fjerne rettslig usikkerhet.
  3. Ta stilling til hva som er en rimelig balanse mellom ytringsfriheten og andre hensyn/rettigheter (inkludert retten til privatliv) for problemstillinger som har oppstått i kjølvannet av den teknologiske utviklingen.

 

Høringsuttalelse til NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern

NIM høringsuttalelse - NOU 2018 6 Varsling - verdier og vern (10.09.2018) (pdf) 805.16 KB

NIM støtter flere av varslingsutvalgets forslag til forbedringer av varslingsinstituttet, både når det kommer til endringer i arbeidsmiljøloven, opprettelsen av et eget "varslingsombud" og behovet for opplæringstiltak.

Følgende punkter er fremhevet i NIMs høringsuttalelse:

  • Behovet for egen varslingslov og dens virkeområde bør snarlig utredes.
  • Forslaget om å utvide arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse støttes.
  • Forslagene om å innta en henvisning til ytringsfriheten og om å ta ut begrepet «forsvarlig» støttes.
  • Opprettelsen av et eget «varslingsombud» (hvor vi mener rådgiverfunksjonen er viktigst) støttes.

NIM vurderer høringsnotater i lys av de rettslige skranker og føringer som følger av statens menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Det er ikke nødvendigvis vår oppgave å uttale oss om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle nevnte forpliktelser. Enkelte virkemidler kan imidlertid være mer egnet enn andre for å sikre eller styrke menneskerettighetene. I denne høringen gjelder det virkemidler som kan bidra til å realisere ytringsfriheten i praksis.

Les hele høringsuttalelsen ved å følge lenken øverst på siden. Du kan også lese mer om dette i vårt nyhetsarkiv.

 

Høringsuttalelse til endringer i straffeloven

NIM-uttalelse - Forslag til endringer i straffeloven mv. (oppfølgning etter ikraftsettelsen av straffeloven) (pdf) 856.68 KB

NIM mener at forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i straffeloven (oppfølging etter ikrafttredelsen av straffeloven) ikke byr på menneskerettslige utfordringer for Norge.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i mai 2018 forslag til endringer i straffeloven på høring. NIM mener forslaget ikke byr på menneskerettslige utfordringer for Norge. Når det gjelder forslaget om utskutt foreldelsesfrist for overtredelse av straffeloven § 304 om seksuell handling med barn under 16 år, mener NIM at en slik endring vil innebære en positiv styrking av barns rettssikkerhet. NIM utdyper i høringssvaret kort de menneskerettslige sidene ved dette forslaget.

Innspill til mandat til personvernkommisjon

Innspill til mandat til personvernkommisjon (pdf) 821.69 KB

I vårt innspill til utformingen av mandatet til ny personvernkommisjon presenterer NIM enkelte problemstillinger vi mener det er naturlig at den nye personvernkommisjonen tar opp i sin utredning. Det er etter NIMs syn behov for en bred analyse, der man utreder både verdimessige, faktiske og rettslige sider ved personvernets stilling i dagens samfunn.

Personvernet er et menneskerettsområde som er relevant for store deler av befolkningen i det daglige. Samtidig er det et felt hvor det er vanskelig for den enkelte å orientere seg, på grunn av hyppig utvikling og til dels kompleks og uoversiktlig teknologi og rettslig regulering.

Derfor mener NIM det er positivt at Regjeringen skal opprette en personvernkommisjon som skal vurdere personvernets stilling i Norge. Det er snart ti år siden den forrige personvernkommisjonen la frem sin rapport, og siden den gang har det skjedd betydelige endringer både på det teknologiske og det rettslige området. Statens myndigheter skal respektere og sikre retten til privatliv, og en helhetlig vurdering og kartlegging av personvernets stilling bidrar til å styrke statens forutsetninger for å ivareta dette ansvaret.

Innspill til ny handlingsplan mot voldtekt

Høring handlingsplan mot voldtekt - PDF (pdf) 734.38 KB

NIM ser positivt på regjeringens arbeid med ny handlingsplan mot voldtekt, men understreker at det bør utarbeides en ny overordnet handlingsplan mot vold og overgrep, herunder vold i nære relasjoner. I dag eksisterer det ingen slik overordnet plan.

NIM har avgitt innspill til arbeidet med en ny handlingsplan mot voldtekt. Det er tre hovedpunkter som NIM anser viktige i det videre arbeidet med handlingsplanen: (1) Norges forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen, (2) beskyttelsen av sårbare grupper, og (3) viktigheten av effektive prosessuelle beskyttelsemekanismer. På bakgrunn av dette anbefaler NIM at handlingsplanen må implementere nevnte konvensjon, sikre beskyttelsen av sårbare grupper gjennom tilpassede tiltak og sikre effektive prosessuelle beskyttelsesmekanismer for fornærmede i etterforskningen og straffeforfølgelsen. Les hele vår uttalelse ved å følge lenken lenger oppe på denne siden.

Uttalelse til NOU 2017:16 På liv og død – palliasjon til alvorlig syke og døende.

NIM uttalelse - NOU 2017 16 På liv og død (pdf) 813.71 KB

NIM har kommet med innspill til regjeringens NOU 2017:16 På liv og død – palliasjon til alvorlig syke og døende. NIM har uttalt seg om de områdene som berører de menneskeretslige konsekvensene av utredningen, blant annet forholdet mellom helsepersonells inngrepsplikt og pasientens selvbestemmelse og spørsmål som reises i forbindelse med alvorlig syke barn.

Uttalelse til rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

Høringssvar helsetilbud transpersoner_fra NIM (vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document) 360.29 KB

NIM har avgitt høringsuttalelse til Helse Sør-Øst sin rapport om helsetilbudet til transpersoner. NIM uttrykker en bekymring for at rapporten ikke gir det nødvendige beslutningsgrunnlaget, men skriver samtidig at helsetilbudet må styrkes gjennom faktiske endringer.

Helse Sør-Øst sendte rapporten på høring 17. april 2018, og NIM har følgende bemerkninger til rapporten:

  • høringsfristen på fem uker er svært kort;
  • helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori angår grunnleggende menneskerettigheter;
  • hensynet til barnets beste er ikke vurdert; og
  • helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori må styrkes.

For å lese hele vår uttalelse, følg lenken lenger opp på siden.

Uttalelse til siste innspillsrunde kjerneelementer

NIM uttalelse - kjerneelementer (pdf) 614.11 KB

NIM påpeker i en uttalelse til Utdanningsdirektoratet at det menneskerettslige grunnlaget i det nylig vedtatte læreplanverket er gitt en tydelig plass i den overordnede delen, men at "det menneskerettslige grunnlaget blir langt svakere når vi beveger oss fra overordnet del til tverrfaglige tema og kjerneelementer innenfor de ulike fagene."

«Eksplisitt henvisning til menneskerettigheter som del av kjerneelementene gjøres så vidt vi kan se kun i de to samfunnsfagene. Vi vil anbefale å vurdere tydeligere henvisning i bl.a. KRLE-faget og arbeidslivsfag.».

NIM avga i april uttalelse til Utdanningsdirektoratets høring av siste versjon av kjerneelementene som vil være grunnlag for utarbeidelse av fornyede fagplaner for grunnskolen og videregående opplæring i året som kommer. Du kan lese hele vår uttalelse ved å følge lenken lenger opp på siden.

Høringsuttalelse til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

NIM uttalelse - Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - bortvisning (pdf) 594.41 KB

NIM mener at forslaget fra Justisdepartementet om effektivisering av regelverket for bortvisning av tredjelandsborgere (ikke EØS-borgere) i forbindelse med asylsaksbehandling ikke reiser noen menneskerettslige problemstillinger.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften på høring i januar 2018. NIM har ingen merknader til høringen. Du finner brevet vårt ved å følge lenken lenger opp i artikkelen.

Høringsuttalelse til endringer i utlendingsloven (Prop. 68 L (2017-2018))

NIM uttalelse - Prop. 68 L (pdf) 746.38 KB

NIM mener at forslaget om å etablere et nytt grunnlag for utvisning av både utlendinger uten oppholdstillatelse, med midlertidig oppholdstillatelse og med permanent oppholdstillatelse, ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har bedt om NIMs vurdering av Prop. 68 L (2017-2018) Endringer i utlendingsloven mv. (utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus mv.), forut for Stortingets behandling av denne.

Forslagene innebærer at det etableres et nytt grunnlag for utvisning av både utlendinger uten oppholdstillatelse, med midlertidig oppholdstillatelse og med permanent oppholdstillatelse. Det nye utvisningsgrunnlaget omfatter forhold som kan danne grunnlag for eksklusjon fra flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd. Det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering etter § 70 også ved spørsmål om utvisning etter det nye utvisningsgrunnlaget.

En konsekvens av forslaget er at personer som er eller ville blitt utvist etter det nye grunnlaget også kan nektes andre typer oppholdstillatelser, jf. utlendingsloven § 59. Videre foreslås det endringer i § 73, slik at det kan treffes vedtak om utvisning av disse utlendingene selv om de er vernet mot retur, men slik at vedtaket ikke iverksettes før utsendelsesvernet er bortfalt. Det foreslås endringer i § 90 for å kunne sette en kortere frist for utreise enn syv dager, og endringer i SIS-loven slik at de utviste kan registreres i SIS. Det er foreslått at loven trer i kraft fra når Kongen bestemmer, og at departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

NIM har vurdert den delen av lovforslaget som omhandler utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus, omtalt i proposisjonens kapittel 2:

«I tråd med NIMs mandat har vi vurdert de menneskerettslige konsekvensene av lovforslaget. Det er derimot ikke en del av NIMs mandat å vurdere hensiktsmessigheten av lovforslaget, og vi tar derfor ikke stilling til om forslagene bør vedtas eller ikke. NIMs vurdering er at forslagene ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner», skriver vi.

Du finner hele vår høringsuttalelse ved å følge lenken lenger opp på denne siden.