Publikasjoner

Avgrens utvalget

Publikasjoner
Publikasjoner
Mottakere
Mottakere
      Tema
      Tema
      Velg tidsperiode
      Velg tidsperiode

      Søk etter publikasjonsnummer

      Les mer om nummereringssystemet her.

      Viser 11–20 av 396 treff.
      Simpel strektegning av EMD-bygningen i Strasbourg i hvitt på en blå, skravert bakgrunn. Hele motivet er plassert mot en støvete rosa bakgrunn som skaper kontrast.
      artikkel

      Norsk barnevern: Ny sak avvist av EMD

      Avvisningsavgjørelsen J.L. mot Norge kom i dag. Klagen gjaldt beslutning om å opprettholde vedtak om omsorgsovertakelse og begrenset samvær med barna. Avgjørelsen bekrefter EMDs linje om at domstolen nå aksepterer Norges praksis knyttet til EMK artikkel 8 med hensyn til ivaretakelsen av barnets beste og gjenforeningsmålet.

      En mann og en kvine foran Stortingsbygningen i Oslo
      artikkel

      Nytt NIM-mandat for menneskehandel og vold mot kvinner

      13. januar vedtok Stortinget å tildele NIM rollen som overvåkingsorgan for Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (menneskehandelskonvensjonen) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Formålet med rollen er uavhengig nasjonal overvåkning av myndighetenes etterlevelse av de to konvensjonene.

      kronikk

      Humor? Det er fali’ det.

      «En artikkel jeg har tenkt mye på, men aldri skrevet, er ‘Humorens betydning for ytringsfrihetens rettslige grenser’». Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 11. oktober 2025.

      1. Hva er CRPD? FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (på engelsk Convention on the Rights of Persons with Disabilities, derav forkortelsen CRPD) er en internasjonal traktat som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006, og trådte i kraft i 2008. Konvensjonen har vært rettslig bindende for Norge siden den ble ratifisert av norske myndigheter i 2013. Konvensjonen oppstod ut av en erkjennelse av at funksjonshemmede i ulike sammenhenger ikke får ivaretatt sine menneskerettigheter godt nok. Formålet med konvensjonen er ikke å gi nye eller mer vidtrekkende rettigheter, men å sikre at funksjonshemmede får lik tilgang til menneskerettighetene som alle andre. CRPD omtales derfor som en ikke-diskrimineringskonvensjon. Dette betyr også at konvensjonen må tolkes i lys av andre menneskerettighetskonvensjoner. Konvensjonen har en vid definisjon av funksjonsnedsettelse, og både fysiske, mentale, intellektuelle og sensoriske funksjonsnedsettelser er omfattet. Eksempler på grupper som har rettigheter etter konvensjonen er rullestolbrukere, syns- og hørselshemmede, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, eldre med demens og personer med kroniske lidelser. En rød tråd i CRPD er at den målbærer et paradigmeskifte i tilnærmingen til personer med funksjonsnedsettelser, fra en medisinsk tilnærming til en rettighetsbasert tilnærming. Dette betyr at myndighetene skal gå bort fra vurderinger av hva som er til personens «beste» til en kartlegging av personens ønsker. Selvbestemmelse er derfor en sentral del av konvensjonen. Konvensjonen inneholder både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Eksempler på rettigheter som er beskyttet av konvensjonen er retten til privatliv, retten til liv, frihet fra diskriminering, retten til likhet for loven, ytringsfrihet, retten til helse og retten til utdanning. 2. Hva innebærer det at CRPD blir inkorporert? Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner er folkerettslig bindende for en stat fra det øyeblikket den forplikter seg til å følge dem gjennom såkalt ratifikasjon. Statene står imidlertid fritt til å selv avgjøre hvordan de vil gjennomføre internasjonale konvensjoner i sitt eget rettssystem. Folkerettslige avtaler kan gjennomføres i norsk rett på tre måter: passiv transformasjon, aktiv transformasjon og inkorporering. Passiv transformasjon innebærer at det blir slått fast at norsk rett oppfyller konvensjonens krav uten ytterligere handlinger. Aktiv transformasjon innebærer at man «oversetter» konvensjonen ved å innføre en eller flere tilsvarende lovregler i norsk rett. Inkorporering innebærer at det treffes et lovvedtak om at konvensjonen i sin helhet gjelder direkte som norsk lov. Da CRPD ble ratifisert av norske myndigheter i 2013, ble konvensjonen gjennomført ved passiv transformasjon. I forkant av ratifikasjonen gjorde norske myndigheter enkelte lovendringer for å ivareta konvensjonens forpliktelser. Etter dette ble det konstatert at norsk rett oppfylte konvensjonens krav. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven innebærer at konvensjonen gjelder direkte som norsk lov. I tillegg til dette får konvensjonen forrang i norsk rett i tilfeller der det er motstrid med andre lover. Dette betyr at dersom det skulle oppstå konflikt mellom CRPD og andre lover, vil konvensjonen gå foran. I praksis er det imidlertid sjelden dette kommer på spissen, fordi norske lover så langt som mulig skal tolkes i tråd med internasjonale konvensjoner. I dag er fem konvensjoner allerede tatt inn i menneskerettsloven: Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon. I tillegg er det inkorporert en rekke såkalte tilleggsprotokoller til flere av konvensjonene. Norge er også part til enkelte menneskerettighetskonvensjoner som er inkorporert i andre lover uten en forrangsbestemmelse. Et eksempel på dette er FNs rasediskrimineringskonvensjon, som er tatt inn i likestillings- og diskrimineringsloven. Andre konvensjoner er ratifisert, men ikke er gjort til norsk lov. Et eksempel på dette er FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning. 3. Hva er bakgrunnen for at CRPD blir inkorporert? Inkorporering av CRPD i norsk rett har vært et spørsmål som har vært politisk debattert over mange år. Bakgrunnen er at funksjonshemmede møter på rettighetsutfordringer på en rekke ulike områder, som tvungen helsehjelp, vergemål, brukerstyrt personlig assistanse, tilgang til elektronisk identitet og diskriminering i arbeidslivet. Formålet med inkorporering er å styrke konvensjonens rettslige og politiske stilling, og dermed bidra til bedre ivaretakelse av funksjonshemmedes rettigheter på ulike områder. Inkorporering av konvensjonen har i en årrekke vært et sentralt krav fra sivilsamfunnet. Et av de mest sentrale argumentene som har vært fremmet har vært at CRPD er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er tatt inn i norsk lov. Inkorporering vil derfor gi funksjonshemmede det samme konvensjonsvernet som andre utsatte grupper, som kvinner og barn. Over lengre tid har det vært politisk skepsis til å ta CRPD inn i norsk lov, blant annet på grunn av usikkerhet om hvilke rettslige konsekvenser dette kan få. Stortinget har ved flere anledninger stemt ned forslag om å inkorporere konvensjonen. I Hurdalsplattformen varslet Støre-regjeringen i 2021 at den ville ta konvensjonen inn i norsk lov. Med bakgrunn i dette oppnevnte regjeringen i 2022 et juridisk ekspertutvalg som skulle utrede spørsmålet nærmere. Utvalget leverte sin utredning i januar 2024. Utredningen var delt mellom et flertall og et mindretall. Flertallet foreslo å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven, mens mindretallet mente at konvensjonen ikke burde inkorporeres, eller eventuelt tas inn i likestillings- og diskrimineringsloven uten forrang. Utredningen ble deretter sendt ut på høring, hvor det ble innsendt i overkant av 240 høringsinnspill. Et stort flertall av høringsinstansene støttet å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven, blant annet i sivilsamfunnet, fagmiljøer og offentlige organer. Samtidig uttrykte enkelte høringsinstanser skepsis til inkorporering eller bekymring for hvilke konsekvenser det vil kunne få. I etterkant av høringen valgte regjeringen å følge opp utvalgets utredning, og fremmet i august 2025 en lovproposisjon om å ta CRPD inn i menneskerettsloven. I tillegg foreslo regjeringen enkelte mindre endringer i passloven og ID-kortloven for å sikre bedre overensstemmelse med konvensjonen. Forslaget ble deretter behandlet i Stortingets justiskomité og til slutt vedtatt av Stortinget 9. desember. Vedtaket ble bekreftet ved andre gangs behandling 16. desember. 4. Hva er den største betydningen av inkorporering av CRPD? Den største betydningen av inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er at det vil kunne bidra til å styrke konvensjonens politiske og rettslige status. Det er særlig to grunner til dette: For det første er CRPD i dag den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er tatt inn i norsk rett. En innlemming av CRPD i menneskerettsloven vil derfor bidra til økt grad av likebehandling mellom FNs kjernekonvensjoner i norsk rett, og sende et viktig signal om at funksjonshemmede skal ha de samme rettighetene som alle andre. For det andre er inkorporering egnet til å øke bevisstheten om CRPD i offentlige organer. Dette kan bidra til å bedre etterlevelsen av konvensjonen, ved at myndighetene i større grad trekker konvensjonen inn i relevant forvaltningspraksis, lovgivningsarbeid og utredningsprosesser. På denne måten kan inkorporering bidra til å redusere gapet som ofte fins mellom å ha rett på papiret og å få rett i praksis. Dette er også langt på vei erfaringene fra inkorporering av andre konvensjoner, som FNs barnekonvensjon. Disse følgene har gjerne en tendens til å bli undervurdert i den offentlige debatten om inkorporering. Hovedeffekten av inkorporering av CRPD er etter NIMs vurdering ikke at dette vil bidra til innføring av nye rettslige forpliktelser for norske myndigheter, men at allerede eksisterende rettigheter virkeliggjøres i praksis. Inkorporering er derfor i seg selv et virkemiddel for å styrke realiseringen av CRPD både på statlig og kommunalt nivå. 5. Hvilke rettslige konsekvenser vil inkorporering av CRPD ha? Spørsmålet om hva som vil være de rettslige konsekvenser inkorporering av CRPD, ble utredet av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som leverte sin utredning januar 2024. Flertallet i utvalget konkluderte med at de rettslige konsekvensene av å inkorporere CRPD vil bli begrensede. Det samme er konklusjonen til departementet. Utvalgets mindretall var på sin side bekymret for at inkorporering av konvensjonen vil kunne skape økt grad av rettslig usikkerhet om rekkevidden av rettigheter og statens plikter. NIM deler vurderingene til ekspertutvalgets flertall. Inkorporering av CRPD innebærer i liten grad en utvidelse av rettigheter utover det som allerede i dag følger av norsk lov og andre konvensjoner. CRPD er ratifisert av Norge uten reservasjoner, og er derfor allerede fullt ut folkerettslig bindende for myndighetene. Konvensjonen har i tillegg allerede gjennomføringskraft i norsk rett, både ved å være reflektert i sektorlovgivning på ulike områder og gjennom eksisterende rettslige regler og prinsipper, som Grunnloven § 92 og det såkalte presumsjonsprinsippet. Den rettslige betydningen av inkorporering i menneskerettsloven er at konvensjonen vil få forrang dersom det skulle oppstå motstrid med norsk lov. Etter NIMs syn må konsekvensene av forrangsbestemmelsen imidlertid avdramatiseres. Utvalgets gjennomgang viser at det finnes svært få tilfeller av direkte motstrid mellom CRPD og norsk lov, og behovet for lovendringer er derfor begrenset. Flere av konvensjonsbestemmelsene mangler også selvkraft, noe som betyr at de ikke er direkte håndhevbare for domstolene. 6. Vil inkorporering gi økt makt til FN? Et argument som har blitt fremmet mot inkorporering er at det vil overlate viktig rettsutvikling til FN-komiteen som overvåker dens gjennomføring (CRPD-komiteen). Skepsisen bunner blant annet i at komiteen tidvis har en vidtgående tolkning av konvensjonens innhold, noe som har skapt usikkerhet om hvorvidt inkorporering vil føre til at store deler av dagens tvangs- og vergemålslovgivning vil måtte settes til side. NIM mener denne bekymringen er overdreven. Komiteens uttalelser er ikke folkerettslig bindende. Det er heller ikke slik at komiteen direkte styrer rettsutviklingen i Norge. Høyesterett har lagt til grunn at den rettslige vekten av slike uttalelser avhenger av hvor godt de er forankret i konvensjonsteksten. Det varierer hvorvidt dette er tilfelle for komiteens uttalelser. Etter NIMs vurdering inneholder konvensjonen ikke et absolutt forbud mot tvungen helsehjelp eller begrensninger i rettslig handleevne. Ingenting av dette vil endres gjennom inkorporering. Også etter inkorporering vil norske domstoler være forpliktet til å gjøre en selvstendig tolkning av konvensjonen, hvor komiteens uttalelser bare vil være en av flere rettskilder. Inkorporering vil heller ikke innebære at enkeltpersoner får adgang til å fremme klager mot Norge til CRPD-komiteen. Norge har ikke sluttet seg til tilleggsprotokollen som gir klageadgang til komiteen. Dette er derfor et separat spørsmål som ikke vil påvirkes av inkorporering. 7. Vil inkorporering kunne føre til rettsliggjøring? Et annet spørsmål er hvorvidt inkorporering av CRPD vil bidra til forskyvning av makt fra folkevalgte organer til domstolene ved at politiske spørsmål blir rettsliggjort. Dette er en forståelig bekymring, all den tid det er nødvendig med sunn maktbalanse mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makten. Etter NIMs vurdering er det ikke grunn til å anta at inkorporering av CRPD vil bidra til rettsliggjøring i nevneverdig grad. Som nevnt vil inkorporering av konvensjonen etter NIMs vurdering få begrensede rettslige følger. Tilsvarende bekymringer om rettsliggjøring ble også fremmet ved inkorporering av andre konvensjoner i menneskerettsloven, som FNs barnekonvensjon, FNs kvinnekonvensjon og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Rettspraksis etter inkorporering av disse konvensjonene viser at inkorporering ikke har ført til mange saker hvor domstolene overprøver politiske prioriteringer. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen vil være annerledes for CRPD. Også ved inkorporering av denne konvensjonen er det grunn til å anta at domstolene vil vise tilbakeholdenhet med å overta politiske vurderinger i ressursfordelingsspørsmål eller sette til side norsk lovgivning som bygger på forsvarlige menneskerettslige vurderinger. 8. Vil inkorporering føre til økte utgifter for myndighetene? Et annet spørsmål som har oppstått i forbindelse med inkorporering av CRPD er hvilke økonomiske konsekvenser dette vil kunne få, og hvorvidt inkorporering vil begrense myndighetenes handlingsrom i prioritering mellom ulike politiske formål. Som en del av dette er det også blitt stilt spørsmål ved i hvilken grad konvensjonens rettigheter kan begrenses eller balanseres mot andre hensyn. På samme måte som i andre menneskerettighetskonvensjoner er rettighetene i CRPD vidt formulert. Begrensningsbestemmelser heller ikke er tatt inn direkte i konvensjonens ordlyd. Dette må ses i lys av at CRPD er en ikke-diskrimineringskonvensjon, som skal sikre at funksjonshemmede på lik linje med alle andre har tilgang til menneskerettighetene slik de er nedfelt i andre menneskerettighetskonvensjoner. Derfor må CRPD leses sammen med disse konvensjonene. Dette innebærer at det er adgang til å gjøre inngrep i flere av konvensjonens rettigheter så lenge inngrepet har hjemmel i lov, ivaretar et legitimt formål og er forholdsmessig. Mange av rettighetene det har vært knyttet størst grad av uro til er konvensjonens økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I motsetning til sivile og politiske rettigheter, åpner imidlertid konvensjonen for at slike rettigheter kan realiseres «så langt det er mulig» og «med de ressurser som er til rådighet». Myndighetene har større grad av handlingsrom i realiseringen av denne typen rettigheter, som i stor grad er utformet som målsettingsforpliktelser. Den konkrete gjennomføringen av slike bestemmelser vil i stor grad derfor bero på politiske prioriteringer. Inkorporering vil ikke skjerpe statens forpliktelser på dette området. Allerede i dag finnes det mange konvensjonsbestemmelser som kan kalles vage eller bygger på verdiprioriteringer, som er inkorporert i menneskerettsloven med forrang. Dette har etter NIMs vurdering ikke bydd på nevneverdige problemer i praksis. NIMs vurdering er derfor at inkorporering i begrenset grad vil begrense myndighetenes handlingsrom i ressursfordelingsspørsmål. Flere av forpliktelsene i CRPD forutsetter at staten tar aktive grep for å bevilge tilstrekkelige midler og setter av personalressurser på ulike områder. Dette gjelder imidlertid allerede ved ratifisering, og vil ikke påvirkes av inkorporering. Et bredere poeng er knyttet til samfunnsøkonomisk gevinst av en rettighetsbasert tilnærming. I den grad inkorporering vil bidra til styrket etterlevelse av konvensjonen, vil dette kunne fremme økt samfunnsdeltakelse og livskvalitet blant personer med funksjonsnedsettelser. 9. Hvilke konsekvenser vil inkorporering kunne ha for kommunene? Selv om det er staten som er folkerettslig forpliktet til å følge CRPD og andre internasjonale konvensjoner, har alle offentlige organer etter Grunnloven et selvstendig ansvar for å ivareta menneskerettighetene. Det gjelder også kommunene. I Norge er store deler av gjennomføringen av forpliktelsene i CRPD i praksis et kommunalt ansvar. Et vanlig spørsmål er derfor hvilke konsekvenser en inkorporering av konvensjonen vil kunne ha for kommunene. Etter NIMs vurdering vil ikke inkorporering av CRPD innebære nye rettslige begrensninger i kommunenes skjønnsutøvelse utover det som allerede følger av norsk lov. Det kommunale selvstyret begrenses allerede i dag av konvensjonen. Kommunene har etter Grunnloven § 92 et selvstendig ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene. Kommunene er også forpliktet til å trekke inn konvensjonen som en rettskilde i fortolkningen av nasjonal lovgivning de har ansvar for, gjennom det såkalte presumsjonsprinsippet. Dette vil ikke endres ved inkorporering. Mange av bestemmelsene i CRPD som kommunene har ansvar for å etterleve, er økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Som allerede nevnt, er dette rettigheter som kan realiseres gradvis med det ressursene som er til rådighet. Myndighetenes handlingsrom i den konkrete realiseringen av denne typen rettigheter er vid, og vil ikke skjerpes av inkorporering av CRPD. Inkorporering av CRPD vil imidlertid kunne bidra til å øke bevisstheten om konvensjonen i den kommunale forvaltningen. En sentral utfordring for realisering av CRPD på kommunalt nivå er nettopp manglende kunnskap om konvensjonsbestemmelsene og at konvensjonen i varierende grad trekkes inn i kommunal saksbehandling. Derfor er det blant annet satt i gang et prosjekt for å bidra til økt kunnskap om CRPD i kommunene, i regi av statsforvalterne og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Inkorporering av konvensjonen vil være et viktig bidrag for å styrke dette arbeidet, og dermed også styrke gjennomføringen av CRPD i kommunene. 10. Hva har NIM gjort i saken? NIM har jobbet med inkorporering av CRPD over flere år, blant annet gjennom brev, høringsinnspill, dialog med sivilt samfunn, kronikker og møter med myndighetene. NIM mener inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil være et viktig bidrag til å styrke rettighetsvernet til Norges største minoritet. I 2021 sendte NIM og Likestillings- og diskrimineringsombudet blant annet et brev til regjeringen med oppfordring om å inkorporere konvensjonen. Året etter utga NIM en egen rapport om inkorporering av CRPD, med særlig fokus på artikkel 12 om rettslig handleevne og artikkel 14 om tvungen helsehjelp. Hovedkonklusjonen i rapporten var at inkorporering av CRPD i liten grad vil føre til økt grad av rettslig usikkerhet på disse områdene. NIM ga også et grundig høringssvar til ekspertutvalgets utredning i 2024, og vurderte både synet til utvalgets flertall og mindretall. I tillegg deltok NIM i muntlig høring av regjeringens lovproposisjon i Stortingets justiskomité høsten 2025. Både ekspertutredningen og lovproposisjonen sammenfaller i stor grad med NIMs rettslige vurderinger. Både utvalget og regjeringen viser også til NIMs tidligere arbeid på flere områder, og bygger på disse.
      artikkel

      Inkorporering av CRPD: Ti spørsmål og svar

      9. desember vedtok Stortinget å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Endringen trer i kraft 1. januar 2026.I denne artikkelen har vi samlet ti ofte stilte spørsmål med svar om tematikken.

      Mann i blå klær på rosa sirkulær bakgrunn. Mannen klær seg i hodet
      artikkel

      Hva vet nordmenn om menneskerettigheter?

      Når befolkningen kjenner menneskerettighetene sine blir det enklere å sikre at de faktisk etterleves. Når man har kunnskap, kan man kreve rettighetene oppfylt for seg selv og andre, og holde myndighetene ansvarlige. Derfor er det veldig viktig at befolkningen kjenner til menneskerettighetene. I 2024 spurte vi den norske befolkningen om deres kjennskap om og holdninger til menneskerettigheter, og deres oppfatninger om menneskerettighetene i Norge. Her presenterer vi funnene som handler om hvor godt befolkningen kjenner til sine rettigheter.

      Simpel strektegning av EMD-bygningen i Strasbourg i hvitt på en blå, skravert bakgrunn. Hele motivet er plassert mot en støvete rosa bakgrunn som skaper kontrast.
      artikkel

      Hva mener EMD og Europarådet om det norske barnevernet i dag?

      Denne høsten avsluttet Europarådets ministerkomité sin oppfølging av hvordan Norge har etterlevd en rekke norske barnevernssaker fra EMD. I denne artikkelen viser vi hva ministerkomiteen har konkludert med og hvorfor, vi går igjennom de siste års utvikling i EMDs avgjørelser mot Norge, og vi fremhever forskningsfunn som belyser ulike aktørers opplevelser av praksisendringene på barnevernsfeltet.

      Anine Kierulf
      kronikk

      Bokstansingens Hvem Hva Hvor

      «Et forsøk på å forklare noen spørsmål i forlengelsen av “Hvite striper, sorte får”». Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 11. oktober 2025.

      Et barn emd ryggen til kamera, stirrer inn i en dunkel skog.
      artikkel

      Et menneskerettsperspektiv på barn i fattige familier

      Barn som vokser opp i fattige familier i Norge, risikerer å få dårligere helse, dårligere utviklingsmuligheter og lavere levestandard enn andre barn. Dette utfordrer ikke bare vår sosiale samvittighet, men også Norges forpliktelser etter menneskerettighetene.