Totalberedskapsmeldingen – høring
NIM har gitt et kort innspill til justiskomiteens høring av totalberedskapsmeldingen. Den drøfter godt hvordan en rekke kritiske samfunnsinstitusjoner skal organiseres for å sikre tilgjengelighet av ressurser i en krise. NIM mener likevel at både denne og tidligere forslag knyttet til kriseregulering i manglende grad drøfter hvilken rolle Stortinget bør spille eller hvordan Stortingets rolle, prosedyrer og ressurser kan og må tilpasses for å opprettholde deres funksjon i krisetider.
Forslag om endringer i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge
NIM har skrevet høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. Forslaget bidrar etter vårt syn til betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene til personer med status som arbeidstakere eller næringsdrivende etter EØS-avtalen, som har opphold etter utlendingsloven § 112. Samtidig mener NIM det er behov for klargjøringer og utdypninger i regelverket og retningslinjer. Vi peker blant annet på behovet for veiledning og praktiske løsninger, samt klargjøring av når myndighetenes hjelpeplikt for personer i nød inntreffer og hva som typisk da forventes av myndighetene.
NIMs høringsuttalelse til forslag om lov om undersøkelsesordning for drap osv. mot barn mv.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn mv. Etter NIMs syn vil en undersøkelsesordning kunne bidra til bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser etter bl.a. barnekonvensjonen, Istanbulkonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen og EMK, fordi den gjennom avdekking av feil og mangler i eksisterende lovverk og praksis vil kunne videreutvikle og forsterke forebyggingsarbeidet mot drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. NIM ber for øvrig blant annet departementet om å vurdere forslagets regler om tilgang til taushetsbelagte opplysninger grundigere opp mot Grunnloven og EMK.
Prop. 31 L (2024-2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv.
Stortinget skal behandle Prop. 31. L (2024-2025) Endringer i pyskisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. NIM har sendt et skriftlig høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen. NIM kommenterer tre forhold som skal behandles: Lovregulering av elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, samt et forslag om å lovfeste en utvidet mulighet for å gi helsehjelp til pasienter som mangler beslutningskompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen.
Høring om endringer i helsetilsynsloven mv. og opphevelse av lov om statens undersøkelseskommisjon – ny meldeordning
NIM har sendt inn høringsinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med departementets forslag til endringer i helsetilsynsloven mv. og opphevelse av lov om statens undersøkelseskommisjon. NIM er bekymret for at den foreslåtte nedleggelsen av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) vil kunne føre til mindre grad av åpenhet, læring og tillit ved alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Videre kommenterer NIM noen av de foreslåtte endringene i meldeordningen.
Endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap)
NIM leverte tidligere høring til lovutkastet om endringer i sivilbeskyttelsesloven, der vi foreslå flere endringer – blant annet at Stortinget burde være mer inne i prosessen ved bruken av slike krisefullmakter og ha økt kontroll. I høringen for Stortinget gjentok NIM dette poenget og pekte på hva som kunne endres for å sikre økt kontroll for Stortinget
Forebygging og håndtering av selvmordsforsøk, selvmord og selvskading
NIM har avgitt høringsuttalelse til Kriminalomsorgsdirektoratet om retningslinjer om forebygging og håndtering av selvmordsforsøk, selvmord og selvskading i kriminalomsorgen. NIM mener at tydelige retningslinjer og en veileder til ledelse og fengselsansatte om hvordan forebygge selvmord og selvskading er et steg i riktig retning. Samtidig er det behov for å tenke bredere og mer helhetlig rundt forebygging av selvskading og selvmordsrisiko. NIM gir blant annet innspill om bruk av utelukkelse og sikkerhetscelle som forebyggingstiltak, vurderinger av soningsdyktighet, og behovet for å avbøte de psykiske virkningene av varetekt.
Myndighetenes håndtering av koronapandemien
NIM viser til høring om myndighetenes håndtering av koronapandemien den 2. desember 2024, herunder vårt høringsinnspill og svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Våre innspill dreide seg særlig om tre hovedpunkter: menneskerettslige rammer for pandemihåndtering, sårbare grupper og effektiv kontroll av rettigheter. I denne høringsuttalelsen utdyper vi noen få problemstillinger som ble foranlediget av komiteens spørsmål.
Forslag til endringer i bostøtteloven
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til kommunal- og distriktsdepartementets høring om forslag til endringer i bostøtteloven om behandling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser. Etter NIMs syn bør tiltak eller lovgivning som de som her er på høring utredes med henblikk på menneskerettslige implikasjoner. Det gjelder både personvernkonsekvenser, men også konsekvenser for andre menneskerettigheter. NIM savner en nærmere vurdering av hvordan tiltakene står seg opp mot menneskerettighetene. På enkelte punkter er det også noe uklart hvordan forslaget forholder seg til eksisterende regelverk, og vi utdyper noen punkter til vurdering i vår høringsuttalelse.
Lov og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette et omfattende register for å samle statistikk over ressursbruk og resultater i barnehager og grunnskoler. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren. Etter NIMs syn opprettelsen av registrene bidra til å styrke oppfyllelsen av barns rettigheter, fordi et godt kunnskapsgrunnlag ofte er en forutsetning for optimal realisering av barns rettigheter. NIM peker på at registrene samtidig utgjør et betydelig inngrep i retten til privatliv. NIM er særlig bekymret for mulig formålsutglidning, som utlevering av data til NAV. Det anbefales å lovfeste klare begrensninger og rettssikkerhetsgarantier for å sikre at data brukes i tråd med registerets formål. NIM er også kritisk til manglende omtale av kunstig intelligens og etterlyser tiltak for å forhindre diskriminering og feilaktige analyser ved bruk av slike verktøy.
Videre anbefales at samisk språk inkluderes i registrene, da dette er avgjørende for å oppfylle Norges menneskerettighetsforpliktelser og forbedre politikkutforming for det samiske samfunnet.