
Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Her er hovedfunnene:

Befolkningens holdninger til kvener/norskfinner
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om kvener/norskfinner:

Befolkningens holdninger til skogfinner
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om skogfinner:

Befolkningens holdninger til samer
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om samer:

Befolkningens holdninger til romer
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om romer:

Befolkningens holdninger til romani/tatere
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om romani/tatere:

Befolkningens holdninger til jøder
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om jøder:

NIM lanserer idébank for masteroppgaver
NIM har utarbeidet en idébank med relevante problemstillinger for masteroppgaver innen flere fag. Behovet for mer kunnskap på menneskerettighetsfeltet er stort og NIM ønsker å bidra til at flere studenter skriver om problemstillinger som berører menneskerettigheter.
Endringer i etterretningstjenesteloven
NIM har levert svar på høringen om endringer i etterretningstjenesteloven, som særlig gjelder endringer i beslutningsprosedyrene for tilrettelagt innhenting, blant annet i den nevnte § 7-3. Høringsuttalelsen til NIM konsentrerer seg særlig om regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhever at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merker NIM seg at departementet i større grad enn tidligere går inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn gir imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knytter også noen kommentarer til EOS-utvalgets kontrollfunksjon og at følgene av at regjeringen har besluttet å sette § 7-3 i kraft for test og utviklingsformål.

Sjikane som grenser til hat?
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 24. september 2022. Stortinget må nå ta en skikkelig gjennomgang av hva de egentlig vil med paragrafen om hatytringer.