NIM har avgitt innspill til Rushåndhevingsutvalget. NIM nevner flere menneskerettslige spørsmål som bør vurderes, blant annet vern mot selvinkriminering og bruk av overskuddsinformasjon. Videre gir vi innspill definisjonen av «rusmisbruker» i tilfeller der rusbruken har sin årsak i en funksjonsnedsettelse og om spørsmålet om funksjonsnedsettelsens betydning for straffefastsettelsen.
«Vold mot kvinner fremdeles er en av våre største samfunnsutfordringer. I 2024 har myndighetene en gyllen mulighet til å gjøre noe med det.» Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør, og Mina Haugen, rådgiver. Opprinnelig publisert i Altinget 25. november 2023.
«Ord er ikke vold, og kan sjelden straffes. Men de kan likevel gjøre forferdelig vondt.» Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 25. november 2023.
I høringssvaret kommenterer NIM behandlingstilbudet til voksne med ROP-lidelser. En rekke studier vier at personer med ROP-lidelser mottar et dårligere somatiskhelsetilbud enn resten av befolkningen. Flere rusavhengige opplever helle rikke å få god nok psykisk helsehjelp. Dette utfordrer kravet til kvalitativt gode helsetjenester slik retten til høyest oppnåelige helsestandard krever. NIM mener at departementet i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, bør se hen til denne særproblemstillingen, og finne og gjennomføre tiltak som styrker tverrfagligheten og samhandlingen med andre deler av helsevesenet for akkurat denne pasientgruppen.
I høringssvaret kommenterer NIM tre forhold som tas opp i utredningen. De tre forholdene er oppprettholdelsen av fravær av samtykkekompetanse som vilkår for tvang, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd og statens sikringsplikt overfor voldsutsatte i relasjon til «fare»-vilkåret. NIMs høringssvar er ikke uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål i utredningen.
NIM mener at utredningen gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å fremme og å forbedre kvinners helse. Etter NIMs syn er anbefalingene til tiltak som utvalget fremmer egnet til å forbedre etterlevelsen av kvinners rett til helse. I høringssvaret løfter NIM særlig enkelte av gruppene kvinner som omtales i utredningen. Disse er eldre kvinner, samiske kvinner, papirløse kvinner og kvinner som soner i fengsel, samt voldsutsatte kvinner. NIM stiller seg i hovedsak bak anbefalingene til tiltak i utredningen, og mener videre at departementet også bør iverksette tiltak for å forbedre helsesituasjonen til øvrige utsatte grupper kvinner som omtales i utredningen, men der utvalget ikke foreslår egne tiltak.
NIM ferdigstilte den 9. august 2023 en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.
«Hvis agurktid ennå finnes, kom den ikke forrige uke. Selv om det kunne virke sånn.»
Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. juli 2023.
Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. I denne rapporten gir NIM ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet til skeive på fire utvalde område.
Hvordan står det til med skeives menneskerettigheter? Programleder Morten Hegseth og FRIs leder Inge Alexander Gjestvang gjester NIM i denne rykende ferske sendingen av «Menneskerettigheter i hagen».