Departementet foreslår adgang til unntak fra plikten selskapene har etter åpenhetsloven til å gi ut informasjon om sine aktsomhetsvurderinger når denne informasjonen har sider til sikkerhet og våpeneksport. NIM påpeker i denne høringsuttalelsen at det mangler en vurdering av det foreslåtte unntaket i informasjonsplikten opp mot den menneskerettslige ytrings- og informasjonsfriheten.
NIM har sendt høringssvar til Vår Energi ASA i forbindelse med konsekvensutredningen av forbrenningsutslipp fra Goliat-feltet. Uttalelsen viser til nasjonale og internasjonale rettslige rammer for klimautredninger, og peker særlig på krav til utredning av bruttoutslipp, vurdering opp mot klimamål, samlet belastning og konsekvenser for mennesker, uten å gå inn i de konkrete vurderingene i prosjektet.
NIM har sendt høringssvar til Equinor i forbindelse med konsekvensutredningen av forbrenningsutslipp fra Drivis Tubåen-feltet. Uttalelsen viser til nasjonale og internasjonale rettslige rammer for konsekvensutredning av klimakonsekvenser, og peker særlig på krav til utredning av bruttoutslipp, vurdering opp mot klimamål, samlet belastning og konsekvenser for mennesker, uten å gå inn i de konkrete vurderingene i prosjektet.
NIM har tidligere levert høringsuttalelse til NOU 2022:8 om ny minerallov. Departementet har ikke valgt å lovfeste Høyesteretts tolkning av inngrepsterskelen fra Fosen-dommen og NIM påpeker i dette skriftlige innspillet viktigheten av å utvikle en veileder for kommuner om inngrep i samiske områder. NIM kommenterer også forslaget om fordeling av urfolksvederlag, hvor det er foreslått at 75 prosent av vederlaget skal gå til de berørte sidaer og 25 prosent skal fordeles av departementet. Sametinget har uttrykt at de ønsker å forvalte hele vederlaget. NIM ber Stortinget om å begrunne eventuelle beslutninger som gir departementet ansvaret for å administrere urfolksvederlaget.
NIM har skrevet høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ved utbygging av Johan Sverdrup fase 3. NIM mener at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser forbrenningsutslipp fra JS3 vil ha for Norges klimaforpliktelser, globale vippepunkter og sårbare grupper i Norge. Etter NIMs syn er ikke konsekvensutredningen i tråd med forutsetningene i Grl. § 112 om å sikre offentligheten tilgang på miljøinformasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene ved spørsmål om petroleumsvirksomhet skal nektes av klimahensyn.
I denne rapporten drøfter vi forholdet mellom konsultasjoner og interessentdialog, og i hvilken grad åpenhetsloven og EU-direktivet pålegger selskapene menneskerettslige forpliktelser til å kommunisere med urfolk i inngreps- og utbyggingssaker.
NIM har sendt innspill til Norges Bank Investment Management (NBIM) der vi deler noen refleksjoner rundt rettslige aspekter ved selskapers håndtering av risiko knyttet til klima og menneskerettigheter. Innspillet kommer i lys av at NBIM har overtatt ansvaret for håndteringen av klimakriteriet i de etiske retningslinjene for SPU.
NIM har gitt innspill til arbeidet med evaluering av åpenhetsloven, i lys av blant annet EUs aktsomhetsdirektiv. Myndighetene må sørge for at reguleringene i EUs aktsomhetsdirektiv gjennomføres i norsk rett på en tilfredsstillende måte, og samtidig beholde det som fungerer bra med åpenhetsloven på de punktene der den går lenger enn direktivet. NIM mener også at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø bør gjelde for alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven.
I dette prosjektet vil NIM ta sikte på å klargjøre rekkevidden av selskapers ansvar for miljømessige og klimarelaterte innvirkninger under EUs aktsomhetsdirektiv. Prosjektet vil også se nærmere på forholdet mellom åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv på klima- og miljøområdet.
Etter en periode med usikkerhet, stemte et flertall i EU-rådet 15. mars for å vedta EUs direktiv om virksomheters aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft.