NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. NIM anerkjenner formålet og behovet lovforslaget følger, men stiller spørsmål ved anvendelsesområdet og hvor godt ivaretatt de menneskerettslige rammene er. Forslaget har også mulige konsekvenser for maktfordelingen i krisetider som NIM mener bør vurderes nærmere.
NIM har avgitt høringsuttalelsen til forslag om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom). NIM vurderer ivaretakelse av barnekonvensjonen og EMK ved ungdomsstraffen
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003.
Det skal være muntlig høring i Stortingets justiskomite om lovforslaget den 27. februar. I forkant av høringen har NIM skrevet en uttalelse til komiteen om forslagets menneskerettslige sider. Etter NIMs syn bør forslaget rammes bedre inn for å sikre at det straffebelagte forbudet ikke får en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, akademisk og diplomatisk virksomhet, samt kommersiell virksomhet. NIM har også enkelt konkrete forslag til slik innramming.
NIM ser positivt på at gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt. Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.
NIM har sent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forkant av deres behandling av forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. NIM mener dette er viktige forslag som vil trygge domstolenes uavhengighet, og anbefaler derfor at forslagene bør vedtas.
NIM har send et høringsinnspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel.
NIM har avgitt innspill til Rushåndhevingsutvalget. NIM nevner flere menneskerettslige spørsmål som bør vurderes, blant annet vern mot selvinkriminering og bruk av overskuddsinformasjon. Videre gir vi innspill definisjonen av «rusmisbruker» i tilfeller der rusbruken har sin årsak i en funksjonsnedsettelse og om spørsmålet om funksjonsnedsettelsens betydning for straffefastsettelsen.
Faste beløpsgrenser mv – og menneskerettslige avveininger Norges institusjon for menneskerettigheter har ikke kommentarer til forslaget om ny modell for behovsprøving som sådan, eller forslag til generelle beløpsgrenser. Det kan neppe utledes selvstendige krav til rettshjelp av menneskerettighetene. Det er også anledning til å oppstille nasjonale vilkår for rettshjelp. I visse tilfeller er imidlertid rettshjelp […]
NIM har besvart stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unnelands epost datert 4. oktober 2023 med spørsmål om det er riktig at det kan innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 dersom tjenestepersoner ikke holdes atskilt før avhør. Det spørres også om hvilke reparasjonsforplikelser staten kan ha dersom en slik plikt til adskillelse eventuelt er brutt.