Strektegning av en gruppe mennesker, men fargeklatter i rosa, fersken og blå plassert rundt omkring.

Rusbrukeres menneskerettigheter

Det er flere utfordringer knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Særlig gjelder det mennesker med rusavhengighet. Mange rusbrukere opplever å få rettighetene sine satt under press i møte med blant annet politiet og helsevesenet. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med rusbrukeres menneskerettigheter.

Sentrale rettigheter

Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre. Likevel har flere rusbrukere utfordringer med å få innfridd sine rettigheter i praksis. Blant annet retten til privatliv, retten til helse, barns rettigheter og retten til beskyttelse fra vold og overgrep kan aktualiseres i møtet mellom rusbrukere og offentlige myndigheter.

10 menneskeikoner, hvorav 6 og en halv er farget rosa.

Over 6 av 10 mener rusavhengige fortjener å få bedre helsehjelp

Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag NIM. Samtidig fremkommer det at mange har negative holdninger til rusavhengige.

Hvilke menneskerettslige utfordringer står rusbrukere i Norge overfor?

Det finnes flere svakheter ved ivaretakelsen av rusbrukeres menneskerettigheter i Norge. For eksempel:

Helsehjelp

Det somatiske behandlingstilbudet til personer med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er mangelfullt på flere områder, noe som utfordrer retten til helse. Personer med alvorlige ROP-lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers, særlig på grunn av somatisk sykdom. Samtidig mottar gruppen ofte dårligere somatisk helsehjelp enn andre.

Krisesentertilbud

Voldsutsatte med rusproblemer mangler et reelt krisesentertilbud mange steder i landet. Samtidig utsettes gruppen for vold og overgrep i større grad enn andre. Dette utfordrer myndighetenes sikringsplikt til å beskytte mot vold og overgrep mellom privatpersoner.

Diskrimineringsvern

Rusavhengige risikerer å oppleve stigma og usaklig forskjellsbehandling i møte med ulike offentlige tjenester, noe som kan ha skadelige konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Samtidig er det uklart hvor langt gruppens rettslige vern mot diskriminering strekker seg i lovverket.

Barns hjelpetilbud

Det eksisterer flere menneskerettslige mangler i det samlede forebyggings- og behandlingstilbudet til barn som bruker ulovlige rusmidler. Blant annet gjelder dette bruken av ruskontrakter for ungdom, behandlingstilbudet til barn med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser og hjelpetilbudet til barn på barnevernsinstitusjoner som bruker rusmidler.

Våre rapporter om rusbrukere

NIM har skrevet to rapporter om rusbrukeres rettighetssituasjon. I rapporten «Rus og menneskerettigheter» fra 2022 identifiserte NIM en rekke menneskerettslige utfordringer på rusfeltet. I rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» fra 2024 fant NIM at flere rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med offentlige tjenester. Rapporten baserte seg på kvalitative intervjuer med rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte.

Balansevekt på delt bakgrunn hvor høyre side er rosa og venstre side er blå.

Rus og rettshåndhevelse

Regjeringen sendte våren 2024 ut NOU 2024: 12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser på høring. NIM har sendt høringssvar til utredningen med en rekke innspill til de foreslåtte lovendringene. NIM påpeker blant annet at den strafferettslige tilnærmingen til befatning med narkotika til eget bruk bør ses i sammenheng med retten til helse, at regelverket knyttet til politiets tvangsmiddelbruk bør utformes slik at det ikke oppstår risiko for menneskerettsbrudd i enkelttilfeller, og at endringer i straffeprosessuelle regler om tvangsmidler som kan slå ut generelt bør utredes bredt.

NIMs anbefalinger

NIM har fremmet flere anbefalinger til myndighetene om hvordan realiseringen av rusbrukeres rettigheter kan styrkes i Norge. Blant annet har NIM anbefalt at myndighetene iverksetter tiltak innenfor områder som vold og overgrep, politiets tvangsmiddelbruk, legemiddelassistert rehabilitering, beskyttelse mot diskriminering og tilgang til helsehjelp.

Høringsuttalelser og innspill

Prop. 122 L (2024-2025) Endringar i krisesenterlova (tydeliggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar)

NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i krisesenterlova – Prop. 122 L (2024-2025). Overordnet tar NIM blant annet opp behovet for ytterligere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, inkludert gjennom økt finansiering, styrket internkontroll og tilsyn og tiltak for å redusere reiseveien i områder med store avstander. I høringsinnspillet tar NIM opp forslagene om å lovfeste en plikt til å sikre likeverdige alternative krisesentertilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet, synliggjøring av samiske rettigheter i loven og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen i reetableringsfasen. I tillegg etterlyser NIM behovet for justeringer i tilretteleggingsplikten i krisesenterlova § 3.

Til: Stortingets familie- og kulturkomité
NIM-H-2025-028

Prop. 112 L (2024-2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk)

NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets justiskomité. Komiteen skal behandle Prop. 112 L (2024-2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), og NIM vil også delta på den muntlige høringen. I høringsinnspillet understreker NIM viktigheten av å arbeide mot stigma som følge av straff for narkotika til eget bruk, for å realisere retten til helse. NIM har også merknader til definisjonen av rusmiddelavhengighet, bruk av tvangsmidler og reaksjonsordningen for barn som bruker ulovlige rusmidler.

Til: Stortingets justiskomité
NIM-H-2025-026

Forslag til endringar i lov og forskrift om ordning med brukarrom for inntak av narkotika

NIM har levert høringssvar til Forslag til endringar i lov og forskrift om ordning med brukarrom for inntak av narkotika. NIM har ikke konkrete merknader til de foreslåtte lov- eller forskriftsendringene, men støtter målsetningen om å gjøre skadereduserende tiltak mer tilgjengelige for en større krets av rusbrukere.

Til: Helse- og omsorgsdepartementet
NIM-H-2025-023

Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet

NIM har gitt innspill til stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Stortingsmeldingen er første del av regjeringens todelte rusreform, og gjelder de helsemessige aspektene ved rusbruk. Etter NIM syn er stortingsmeldingen en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk, samt at menneskerettslige perspektiver skal være et sentralt hensyn i ruspolitikken. Samlet sett inneholder reformen etter NIMs syn mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter. I høringsinnspillet gir NIM noen overordnede betraktninger om stortingsmeldingen og kommenterer de varslede tiltakene for bekjempelse av stigma og diskriminering. NIM understreker også viktigheten av at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.

Til: Stortingets helse- og omsorgskomité
NIM-H-2024-047