Regjeringen har besluttet å gi NIM ansvaret for å følge opp myndighetenes oppfølging og etterlevelse av to Europarådskonvensjoner, Istanbulkonvensjonen om vold i nære relasjoner og Menneskehandelskonvensjonen. Tematikken faller innenfor NIMs eksisterende mandat.
I dag overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsmelding til Stortinget, med fem anbefalinger for et styrket menneskerettighetsvern i Norge. Årsmeldingen er den siste i rekken for NIMs direktør Adele Matheson Mestad, som avslutter sitt åremål denne uken etter seks år i stillingen. Ifølge Mestad er årsmeldingen en oppfordring til myndighetene om å sikre et solid menneskerettighetsvern i en tid der disse verdiene utfordres internasjonalt.
NIMs årsmelding for 2024 (Dokument 6 2024–2025) ble overlevert Stortinget 26. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.
Over 1 av 4 kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep. Det viser en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag av NIM. Undersøkelsen understreker behovet for økt kunnskap om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
NIM har skrevet høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i reglene om varsling for å styrke fornærmede og etterlattes stilling. I svaret vårt gjennomgår vi de menneskerettslige sidene ved forslaget, både vern om privatliv og integritet og ofres rett til informasjon. NIM omtaler videre særlig barns rettigheter. Mye taler for at forslaget står seg menneskerettslig. Samtidig har NIM en del forslag til justeringer for å sikre rettssikkerheten både for domfelte og ofre.
NIM har skrevet høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ved utbygging av Johan Sverdrup fase 3. NIM mener at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser forbrenningsutslipp fra JS3 vil ha for Norges klimaforpliktelser, globale vippepunkter og sårbare grupper i Norge. Etter NIMs syn er ikke konsekvensutredningen i tråd med forutsetningene i Grl. § 112 om å sikre offentligheten tilgang på miljøinformasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene ved spørsmål om petroleumsvirksomhet skal nektes av klimahensyn.
NIM har levert høringsuttalelse om regjeringens forslag om å ta inn aggresjonsforbrytelsen i straffelovens kapittel 16. Aggresjonsforbrytelsen kom inn i statuttene til den internasjonale straffedomstolen (ICC) i 2010 gjennom det såkalte Kampalatillegget, og det foreslås nå at Norge skal ratifisere dette tillegget. NIM stiller seg positiv til forslaget, og har enkelte innspill.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Høringen gjelder en utvidelse av adgangen til fysisk inngripen på skolen. I innspillet skriver vi om de menneskerettslige rammene for en hjemmel om maktbruk i skolen, og vi gir blant annet innspill til lovteksten og til punkter Stortinget kan be departementet følge opp i det videre arbeidet.
Kai Spurkland er av styret i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ansatt som ny direktør. Spurkland kommer fra stillingen som politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker på Politihøgskolen.
Postutvalget har foreslått endringer i posttjenestene som kan aktualisere flere menneskerettigheter, særlig rettigheter etter FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utvalget har i begrenset grad behandlet de menneskerettslige rammene, og NIM har i sitt høringsinnspill pekt på relevante menneskerettslige rammer og temaer som Samferdselsdepartementet i det videre arbeidet bør vurdere. Dette gjelder særlig utvalgets forslag om at all brevpost som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt i årene som kommer.