NOU 2020: 7 Verdier og ansvar

Statens pensjonsfond utland (SPU) kan potensielt ha stor påvirkningskraft på menneskerettighetene internasjonalt. Gjennom SPU investerer Norge i selskaper i stater hvor menneskerettighetene er utsatt for sterkt press. Overordnet synes NIM utredningen er god, og NIM mener at mange av utvalgets vurderinger og forslag opp mot menneskerettslig relevante områder har gode grunner for seg.

Til: Finansdepartementet

Klima og menneskerettigheter (sammendrag)

Dette er et sammendrag av rapporten «Klima og menneskerettigheter». Hele rapporten kan du lese her. Hva er sammenhengen mellom klima og menneskerettigheter? Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne. Den mest grunnleggende sammenhengen mellom klimaendringer og menneskerettigheter gjelder forpliktelsen til å avverge at ytterligere klimaendringer finner sted. Menneskerettighetene kan også forplikte til […]

Klima og menneskerettigheter

I denne rapporten vurderer NIM hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å avverge ytterligere klimaendringer, etter Grunnloven og EMK, samt FN-konvensjonene om menneskerettigheter.

NOU 2020:4 Straffelovrådets utredning nr. 1 – Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

NIMs synspunkter på NOUen knytter seg særlig til forslagets sider til foreningsfriheten slik denne menneskerettigheten blant annet er forankret i Grunnloven § 101, EMK artikkel 11 og SP artikkel 22. NIM synes at utvalget har foretatt grundige vurderinger og redegjort godt for de menneskerettslige rammene foreningsfriheten setter for en eventuell kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Det er ikke NIM sin oppgave å uttale seg om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle statens menneskerettslige forpliktelser. I høringsuttalelsen pekes det på momenter som vil ha betydning for vurderingen som må gjøres av nødvendighet når staten gir regler som utgjør et inngrep i foreningsfriheten.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven – nemdsløsning for varslingssaker

Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementets høringsbrev gjaldt hvorvidt det skal opprettes en nemdsløsning for varslingssaker, og hvorvidt dette skal bygge på en eksisterende ordning som Diskrimineringsnemda. NIM anser dette som et hensiktsmessighetsspørsmål som ligger utenfor NIMs mandat å vurdere. Uavhengig av valg av løsning, understreket NIM at det må sikres god kompetanse hos nemdsaktørene. NIM understreket videre at det er veiledningsfunksjonen til varslere/potensielle varslere som presumtivt vil kunne ha størst betydning for å bedre flere av utfordringene på varslingsfeltet.

Til: Arbeids- og sosialdepartementetKulturdepartementet

Anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett mv.

Høringen gjelder forslag til endringer i ekteskapsloven som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett. Før departementet sendte saken på høring, ble det avholdt møte mellom NIM og barne- og familiedepartementet. NIM har i høringsrunden vist til våre tidligere innspill.

Til: Barne- og familiedepartementet

Forslag til endringar i vallova, valforskrifta og forskrift om val til Sametinget – ombodsplikt, assistanse ved stemmegiving, digital utsending av valkort mv.

NIM er positive til departementet sitt forslag om å gi veljarar som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsetting treng hjelp til å stemme, sjølv kan peike ut ein hjelpar som skal assistere i stemmegjevinga, utan at ein valfunksjonær er til stades i valavlukket. NIM meiner dette bidreg til å implementere pliktene staten har etter FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD).

Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften

I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet