Denne rapporten tar for seg hvordan mennesker i de skandinaviske landene oppfatter og forstår menneskerettighetsspørsmål, og fremhever forskjeller og likheter i kjennskap og meninger. Den undersøker offentlige holdninger til relevansen av menneskerettigheter og vurderer hvilke rettigheter som anses som mest utsatt, samt tilliten til de offentlige institusjonene som har ansvar for å beskytte disse rettighetene.
NIM har sendt brev til Energidepartementet om evalueringen av Fosen-saken. NIM etterlyser konkrete tiltak for å forhindre fremtidige brudd på urfolks menneskerettigheter. Høyesterett konkluderte i 2021 at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter etter SP artikkel 27. NIM påpeker at det er ressursskjevhet mellom reindriften, staten og vindkraftselskapene, samt manglende kunnskap i kommuner om menneskerettighetene som beskytter samisk kultur og reindrift. NIM ber regjeringen sikre bedre konsultasjonsprosesser, øke kompetansen i kommunene og bedre ressurstilgangen for reindriften i inngrepssaker.
NIM har sendt brev til Energidepartementet som oppfølgning til høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM etterspør nærmere informasjon fra departementet om tidsplanen for justeringen av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp, og informerer om rettsutviklingen i Storbritannia knyttet til et forslag til britisk veileder for utredning av forbrenningsutslipp.
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet angående utforming av et overvåknings- og rapporteringsorgan for Istanbulkonvensjonen og Menneskehandelskonvensjonen. I brevet gir NIM tilbakemelding på spørsmål fra departementet vedrørende en eventuell tildeling av mandatet til NIM.
NIM har sendt inn svar til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være. Våre hovedinnspill oppsummeres i denne artikkelen.
NIM gir i denne høringsuttalelse innspill til rapporten fra utvalget som har gjennomgått Stortingets innsynsregler. I høringsuttalelsen peker vi på at EMK artikkel 10 i visse tilfeller hjemler en viss rett til innsyn i offentlige dokumenter. Vi skriver at det kan hevdes at regelendringer for å hensynta slike informasjonskrav bør vurderes ved en eventuell revisjon av offentleglova, og ikke gjennom den foreslåtte loven som i stor grad består i henvisning til offentleglova. Samtidig mener vi at det bør vurderes om det skal fremgå klarere av forarbeidene til det foreslåtte regelverket at det kan tenkes menneskerettslige informasjonskrav ut over lovens ordinære regler. NIM kommer også med innspill til det foreslåtte regelverkets formålsangivelse.
Den 26. november avsa Høyesterett en dom hvor de frifant to personer som var ilagt forelegg for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra Olje- og energidepartementet hvor de demonstrerte.
NIM har gitt innspill til Utenriksdepartementets arbeid med en melding til Stortinget om demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa. NIM har særlig fokusert på den gjensidige sammenhengen mellom disse verdiene, og betydningen som samarbeid og sterke internasjonale institusjoner har for å opprettholde disse. Vi har understreket den sikkerhetsmessige betydningen av folkeretten for Norge, og dermed betydningen av at Norge tar en konsekvent linje i favør av disse instrumentene. NIM har i tillegg pekt på den særlige sammenhengen mellom klima og sikkerhet og viktigheten av Norges arbeid både hjemme og internasjonalt i den sammenheng.
Sosiale medier er stadig viktigere for utøvelse av ytringsfriheten, men kan også̊ misbrukes til å påvirke den offentlige samtalen og true nasjonal sikkerhet. I rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet» tar Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) utgangspunkt i et mulig TikTok-forbud i USA for å vurdere hvordan nasjonal sikkerhet veies mot menneskerettigheter.
NIM har sendt inn høringsuttalelse til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være.