Stortinget behandlet i forrige uke NIMs årsmelding for 2017 – Dokument 6 (2017-2018). Behandlingen av psykisk syke i fengsel og lang saksbehandlingstid i domstolene ble spesielt løftet frem i debatten.

Foto: Stortinget / Vidar M. Husby

Stortinget viste til at årsmeldingen inneholder en redegjørelse for utviklingstrekk på viktige menneskerettslige områder. Som ved behandlingen av NIMs årsmelding for 2016, ba et samlet Storting regjeringen om å gjennomgå anbefalingene i NIMs årsmelding og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan anbefalingene er fulgt opp.

Ett tema som ble løftet frem i Justiskomiteens innstilling og i debatten i Stortinget som særlig viktig området i tiden fremover er behandlingen av psykisk syke innsatte i fengsel. NIM har flere ganger uttrykt sterk bekymring for bruk av tvang og isolasjon i kriminalomsorgen. Justiskomiteens flertall støttet NIMs kritikk av den kritiske budsjettsituasjonen i kriminalomsorgen og betydningen dette har for ivaretakelsen av gruppen psykisk syke i fengsler spesielt, men også for ivaretagelsen av menneskerettighetene for innsatte generelt. Dette er ett av områdene Stortinget ba regjeringen gjennomgå og svare på under tirsdagens behandling av NIM årsmelding.

I årsmeldingen løftet NIM videre frem utfordringen med lang saksbehandlingstid i domstolene, og pekte på at i flere saker er saksbehandlingstiden så lang at den innebærer et brudd på de krav Grunnloven og EMK stiller til avgjørelse innen rimelig tid. Også Advokatforeningen viet finansieringen av domstolene stor oppmerksomhet i sin årstale, hvor det blant annet ble stilt spørsmål ved hvorfor domstolene, som er en av grunnstrukturene i vår samfunnskonstruksjon, prioriteres så lavt.

På bakgrunn av NIMs anbefalinger, løftet Justiskomiteen i innstillingen frem viktigheten av uavhengige og effektive domstoler som en sentral forutsetning for en velfungerende rettsstat, og et samlet Storting ba regjeringen «sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»

«Flere sentrale aktører innen justissektoren har det siste året ropt varsko om lang saksbehandlingstid grunnet manglende ressurser i norske domstoler. Det er fint at statens forpliktelse til å sikre at saker gjennomføres innen rimelig tid, nå også understrekes politisk. Vi får håpe at dette kan bidra til at dette helt fundamentale spørsmålet vies den oppmerksomhet det fortjener» sier Adele Matheson Mestad.

Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et omfattende menneskerettsproblem i Norge som NIM også løftet frem i årsmeldingen for 2017. NIM har blant annet fremhevet at myndighetene må styrke sin innsats for å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot samiske voldsutsatte.

Flertallet i Justiskomiteen pekte på behovet for en ny forpliktende handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og fremmet forslag om å be «regjeringen utarbeide en ny overordnet, sektorovergripende samt økonomisk og tidsmessig forpliktende handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen må reflektere sårbare gruppers spesielle behov.» I innstillingen ble det særlig vist til at någjeldende opptrappingsplan mot vold og overgrep for eksempel ikke omfattet eldre, og viktigheten av at en ny handlingsplan gjenspeiler behovet for et særlig fokus på vold i nære relasjoner og overgrep mot og i samiske miljø.

Dette forslaget ble ikke vedtatt i Stortinget, men justisministeren pekte på at det i november 2018 forelå en statusrapport for de 45 tiltakene som var omfattet av den tidligere, nå utløpte,  handlingsplanen. Denne statusrapporten danner grunnlag for videre arbeid på området, herunder vurderingen av behov for en egen handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn, eller om dette kan inngå i en felles handlingsplan. Statsråden understreket at den samiske dimensjonen vil særlig ivaretas videre arbeidet. «Det er bra at regjeringen fortsatt har høyt fokus på forebygging av vold og overgrep mot kvinner og vold i nære relasjoner, men vi mener at det er på høy tid med utarbeidelse av en ny handlingsplan som kan gjennomføre de forpliktelsene som staten har påtatt seg etter Istanbul konvensjonen for å sikre et koordinert arbeid på dette komplekse feltet, sier Mestad.

Du kan lese Justiskomiteens innstilling her.

Hele debatten i Stortinget kan du se her.