Høyesterett frifant i dag 13 aksjonister som ble bøtelagt for å ha satt seg ned i resepsjonen i Olje- og energidepartementet ved 500-dagers markeringen av Fosen-dommen.
Fosen-aksjonen
I 2023 fant den såkalte «Fosen-aksjonen» sted flere steder i Oslo. Bakgrunnen var Fosen-dommen fra Høyesterett fra 2021, hvor Høyesterett fastslo at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
Les den opprinnelige Fosen dommen her.
Les om NIMs arbeid med Fosen-saken her.
Ingen konkrete tiltak hadde blitt iverksatt som følge av dommen. Særlig i de samiske miljøene spredte det seg stor misnøye med statens håndtering av saken. Da 500 dager hadde passert ble det derfor iverksatt en rekke demonstrasjoner i Oslo.
Demonstrantene i denne saken protesterte ved å sette seg i resepsjonen til Olje- og energidepartementet, slik at ansatte og besøkende måtte skritte over aksjonistene for å komme inn. Etter mer enn fire dager fikk aksjonistene pålegg fra politiet om å fjerne seg, et pålegg de ikke fulgte. De ble derfor innbrakt av politiet i 1-2 timer, og senere bøtelagt for ikke å ha fulgt politiets pålegg.
Rettssaken mot demonstrantene
Fosen-aksjonistene ble frifunnet i Oslo tingrett og senere i lagmannsretten, under dissens. Nå har også Høyesterett kommet til at aksjonistene ikke kunne straffes.
Demonstrasjonsfriheten er vernet av både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Grunnloven. Dersom man skal gjøre inngrep i retten til fredelige demonstrasjoner må dette ha hjemmel i lov, ha et legitimt formål, og reaksjonen må være forholdsmessig. Fredelige demonstrasjoner skal ikke møtes med trussel om straff med mindre det har særlig gode grunner.
Høyesterett begrunnet resultatet med at en bot ville vært et uforholdsmessig inngrep i demonstrantenes rett til å demonstrere. Høyesterett sa videre at man i vurderingen av om det er forholdsmessig å straffe aksjonistene må legge vekt på myndighetenes samlede tiltak, før under og etter demonstrasjonen. Dette betyr at man må både vektlegge inngrep under aksjonen, slik som pålegg om å fjerne seg, fjerning av demonstrantene og innbringelse til politiarrest, og etterfølgende inngrep, nemlig bøteleggingen.
I vurderingen la Høyesterett betydelig vekt på at politiet hadde innbrakt aksjonistene i strid med politilovens regler og at det dreide seg om «en politisk ytring om spørsmål av stor samfunnsmessig betydning og allmenn interesse». Høyesterett la også vekt på at de siktede ikke hadde «alternative ytringsmåter som ville vært mindre forstyrrende og samtidig effektive».
Hva betyr dommen?
Dommen er viktig fordi den nok en gang slår fast at sivile ulydighetsaksjoner har et rettslig vern, så lenge det skjer i fredelige former. Det dommen ikke gir oss svar på, er om det er større rom for å ytre seg gjennom sivil ulydighet hvis man aksjonerer mot manglende oppfølging av en Høyesterettsdom eller en annen rettslig forpliktelse som staten har. Dette var et spørsmål som hadde fått stor oppmerksomhet under saksgangen og i media, men Høyesterett tar ikke stilling til dette spørsmålet.
I en urolig verden hvor vi ikke lenger kan ta grunnleggende rettsstatsverdier for gitt er det betryggende at Høyesterett velger å behandle en slik sak – og legger avgjørende vekt på grunnleggende menneskerettigheter. Det er også fint å notere seg at Høyesterett la til grunn at aksjonistene opptrådte «fredelig» og «forutsigbart» og at politiet opptrådte «rolig og forsiktig».