Barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at barn får si sin mening og bli hørt, også som gruppe, for eksempel i lovarbeid, handlingsplaner og strategier. Leon Bell, som siden høsten 2024 har hatt skriveplass hos NIM, har identifisert hva ungdom mener er viktig for at nasjonale medvirkningsprosesser skal bli reelle, samt hvor Norge har forbedringspotensial, basert på de siste seks årenes NOUer.
Barns rett til å bli hørt og at deres synspunkter får behørig innflytelse er etter hvert blitt godt kjent i Norge når det gjelder enkeltsaker. Men det er også en kollektiv rettighet.
FNs barnekomité, som overvåker etterlevelsen av FNs barnekonvensjon, har i flere runder anbefalt Norge å styrke sin innsats for barns rett til å bli hørt i utforming av nasjonal politikk, i kommunen, og i evalueringer av planer, programmer og politikk som angår dem.
NIM har over tid vært opptatt av at myndighetene må gjøre mer for å styrke barns rett til medvirkning på systemnivå. For eksempel har NIM anbefalt i sitt innspill til Bufdirs langtidsplan for forskning i april 2022 å prioritere forskning på barns opplevelser av deltakelse i kollektive medvirkningsprosesser, for å utvikle bedre rutiner og metoder basert på denne innsikten.
En master med et mål om å bidra til Norges arbeid på feltet
På bakgrunn av denne høringsuttalelsen og NIMs tilbud om skriveplass og veiledning for masterstudenter, kontaktet Leon Bell NIM. Leon studerer rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og ønsket hans var å skrive en masteroppgave som ville bidra med nyttig kunnskap til Norge.
Les mer om NIMs studenttilbud her.
Høsten 2024 startet han prosjektet, og han har nå levert oppgaven.
– Institutt for kriminologi og rettssosiologi er et veldig godt studiemiljø med inspirerende ansatte, og kombinasjonen av kunnskapen fra å ha jobbet hos Forandringsfabrikken og oppholdet hos NIM har vært uvurderlig for å gjøre oppgaven til det den er, forteller Leon.
Oppgaven bygger på datamateriale fra intervju med 10 unge i alderen 18 – 22 år som har nylige erfaringer fra flere nasjonale medvirkningsprosesser i regi av Stortinget, departementer, direktorater og offentlige utvalg. Basert på temaene de unge har nevnt som viktig for gode medvirkningsprosesser, gjennomførte han en kvantitativ innholdsanalyse av alle 129 NOUer i seksårsperioden 2019–2024, med et dypdykk i de 37 NOUene hvor de offentlige utvalgene har mottatt eller innhentet innspill fra barn og ungdom.
Hovedfunn
Basert på intervjuene og NOUene, identifiserer Leon hva som påvirker om ungdom opplever medvirkningsprosesser som reelle arenaer for å bli hørt og få innflytelse, samt hvor Norge har forbedringspotensial. Nedenfor presenteres noen av hovedfunnene. Han kommenterer overordnet:
– Selv om det informantene peker på som viktig ikke kommer frem eksplisitt i en NOU, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke har skjedd. Samtidig kan det også indikere at det trengs større bevissthet om hvordan man faktisk sikrer uttaleretten og mer transparente beslutninger. Både intervjuene og NOUene viser eksempler på god praksis. Men det mangler virkelig systematikk.
Når «barns stemme» innhentes, hvem og hvor mange er dette?
Ungdommene var tydelige i budskapet om at beslutninger må bygge på synspunkter fra mange nok barn og ungdom ulike steder i landet og med ulike livserfaringer. Dette handler om at resultatet skal bli godt for flest mulig barn. Kun noen få NOUer beskrev tiltak for å prøve å få synspunkter fra et visst antall barn eller for å sikre bredde i geografi eller livserfaring. Ungdommene påpekte også hvordan det ikke skilles godt nok mellom barn og ungdom, og folk i midten av 20- og 30-årene som også uttaler seg som ungdom, eller voksne som jobber for barn, men ikke nødvendigvis sier hva barn selv er opptatt av. Dette syntes også i NOUene.
Blir barn hørt én gang eller gjennomgående i arbeidsprosesser?
Ungdommene forklarte betydningen av å bli involvert tidlig for å være med å legge gode premisser for et arbeid og å delta underveis for å være med på viktige veivalg som avgjør hvordan resultatet blir. Dette er viktig for å kunne ha reell innflytelse i saker som angår livene deres. NOUer hadde involvert barn og unge tidlig og underveis, men de som gjorde dette, skilte seg tydelig ut ved oftere å beskrive barns innspill og hvordan innspillene ble brukt, ikke brukt, eller delvis tatt hensyn til.
Flere av ungdommene understreket at det er viktig å ikke anta at en medvirkningsprosess er grundig selv om høringsformen kan se bra ut, for eksempel som når ungdomspaneler nedsettes, da dette i seg selv ikke trenger å bety at barn og ungdom har blitt samarbeidet aktivt med. Flere påpekte også at en må huske å høre og bruke synspunkter fra mange nok barn når man involverer barn gjennomgående i prosess. Til Norges inspirasjon, viser Leon deretter til et ekspertutvalg i Irland som i oktober 2024 leverte sin utredning. Utvalget engasjerte to barne- og ungdomspaneler gjennomgående fra planlegging av konsultasjoner, tolkning av svar og til utforming av løsninger bygd på undersøkelser med større grupper barn og ungdom.
Gjennomføres høringer i en form som gir barn en reell mulighet til å uttale seg?
Ungdommene forklarte hvordan språket som brukes i møter, høringsnotater, NOUer og andre dokumenter må være mer forståelig enn i dag. De som hører barn må gi info som gjør at barn forstår hvordan saken angår livet deres, slik at man vil delta. Høringsmetoden må også tilpasses for å være meningsfull for gruppen man snakker med. Skriftlige høringer ble kritisert som spesielt utilgjengelig av mange grunner, og analysen viser grunnlag for å betvile legitimiteten ved høringsprosesser der dette er eneste måten barn kan gi innspill. Noen få NOUer viste refleksjoner rundt forståelig språk eller andre tilpasninger.
Får barn behørig innflytelse og synliggjøres beslutningstakeres vurderinger?
Ungdommene skulle ønske at beslutningstakere i større grad samarbeidet med dem om «mellomløsninger» når ulike hensyn må vektes, og at det blir tydeligere enn i dag hvordan innspill vurderes og beslutninger tas. Mange av ungdommene har ofte ikke visst hva som skjer med innspill etter å ha deltatt. Når de har visst, har flere opplevd at mange viktige innspill ikke nevnes, og at de dermed ikke vet hvordan disse er vurdert eller brukt. Flere opplever at beslutningstakere litt for raskt velger andre løsninger enn det barn sier er viktig. Disse faktorene har mye å si for hvorvidt det oppleves som om det er vits i å delta.
Blant NOUene var det hele 22 av 37 som ikke én gang beskriver hvordan barns innspill er brukt. 15 av 37 NOUer beskriver heller ikke én setning om barns synspunkter, selv om de i mange tilfeller er innhentet via egne tiltak for å inkludere barns stemmer. Dette indikerer et klart gap mellom hva barn har spilt inn og hva som kommer frem i beslutningene.
Veien videre?
Medvirkningsprosesser er i seg selv noe som angår barn, så Norge er forpliktet til å inkludere deres synspunkter ved utvikling av praksis. Leon tenker at funnene i oppgaven viser behovet for nytenking rundt hvordan medvirkningsprosesser organiseres og gjennomføres for å sikre at skal være en reell rettighet for barn.
– Oppgaven drøfter funnene hovedsakelig innenfor dagens høringsinstitutt. Og det er lett å tenke forbedringer innenfor dagens praksis, men jeg tror vi må tørre og ha vilje til å legge om mer. For eksempel handler det om, slik som flere av informantene mine reflekterte over, at de er jo rimelig rutta på det politiske gamet men mangler likevel ofte innflytelse, og vi må ha en praksis som involverer og tar beslutninger bygd på synspunkter fra alle slags barn – fra barn i barnehagen til barn som ruser seg i hjel på institusjoner. Norge er forpliktet til at de også blir hørt og deltar i samfunnsutviklingen.
Intervjuene Leon har gjennomført, viser også at nytenking ikke bare handler om reell ivaretakelse av uttaleretten. Det handler i tillegg om at unge skal oppleve at det er vits i å delta og beholde tro på demokratiet.
Leon avslutter med noen tanker om veien videre for Norge:
– Heldigvis har vi steder å se til. For eksempel har Irland tenkt en del nytt med hjelp fra Laura Lundy og har en konkret handlingsplan, og Skottland har ny inspirerende lovgivning på området. Her hjemme har Forandringsfabrikken, Changefactory, klart å involvere større grupper barn, også de i vanskelige livssituasjoner. Nederland prøver nå å kopiere deres modell. Nå er det på tide at nytenkingen settes i system her i Norge.
Oppgaven har mottatt Fritt Ords masterstipend og UiO:Demokrati sin masterpris, og er blant annet presentert for HKH Kronprins Håkon under Demokratikonferansen 2025 og på Lovkonferansen 2025. Nå er Leon uteksaminert fra Universitetet i Oslo med master i rettssosiologi og toppkarakter på oppgaven.