Menneskerettighetene i Norge 2024

NIMs årsmelding for 2024 (Dokument 6 2024–2025) ble overlevert Stortinget 26. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.

Les pressemeldingen i forbindelse med årsmeldingslanseringen.

I årsmeldingen fremmer NIM fem anbefalinger til Stortinget om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas, innenfor de følgende områdene:

  • Avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep
  • Styrket barneperspektiv i barnevernssaker
  • Likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere
  • Beskyttelse mot voldtekt
  • Rettigheter i varetekt

Over 1 av 4 kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep

Det viser en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag av NIM. Undersøkelsen understreker behovet for økt kunnskap om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.

Vold og overgrep utgjør et alvorlig samfunnsproblem. En av ti kvinner i Norge har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, ifølge NKVTS. Blant menn rapporterer 3 % om det samme.

Les hele undersøkelsen her

Plikt til å beskytte mot vold og overgrep

Norge har en menneskerettslig plikt til å ha et helhetlig system for å forhindre vold overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Blant annet krever Istanbulkonvensjonen at det gjennomføres tiltak for å oppmuntre alle som er vitne til eller har mistanke om voldshandlinger til å melde fra om dette.

I Norge er dette blant annet gjennomført gjennom avvergingsplikten i straffeloven. Denne innebærer at alle har en plikt til å handle for å avverge alvorlige lovbrudd, slik som alvorlig vold. Plikten gjelder for alle, enten de er privatpersoner eller ansatte i tjenestene, og går foran taushetsplikten. Flere rapporter har de senere årene dokumentert at det hersker usikkerhet om innholdet i denne plikten.

Undersøkelse om avvergingsplikten

I mars 2025 gjennomførte Verian på oppdrag fra NIM en spørreundersøkelse om befolkningens kjennskap til avvergingsplikten.

Undersøkelsen er gjennomført gjennom Kantar Medias panel GallupPanelet. Litt over 1000 personer har svart på undersøkelsen, som ble rettet mot et representativt utvalg av befolkningen over 18 år.

Hovedfunn

Undersøkelsen finner at et stort flertall i befolkningen mener at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis de har mistanke om dette. Samtidig er det en betydelig andel, over en av fire, som ikke kjenner til at også privatpersoner har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i slike situasjoner. Befolkningen kjenner i høyere grad til at noen yrkesgrupper har en slik plikt enn andre.

Undersøkelsen finner blant annet at:

  • 88 % er helt eller nokså enig i at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis man har mistanke om dette, for eksempel ved å melde ifra til politiet eller gripe inn i en situasjon.
  • 72 % tror at privatpersoner har en lovfestet plikt til å prøve å forhindre alvorlig vold og overgrep hvis man har mistanke om dette.
  • 7 % kjenner til at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep i løpet av de siste fem årene. 2 % mistenker at noen har vært utsatt.

NIM fremmer en anbefaling i årsmeldingen for 2024 om å styrke gjennomføringen av avvergingsplikten og informasjonsflyten i vold- og overgrepssaker.

For mer om avvergingsplikten, se www.plikt.no.

Høringssvar til forslag om endringer i reglene om varsling – styrking av fornærmede og etterlattes stilling

NIM-H-2025-016
NIM høringssvar varsling - styrking av fornærmedes stilling (pdf) 176.59 KB

NIM har skrevet høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i reglene om varsling for å styrke fornærmede og etterlattes stilling. I svaret vårt gjennomgår vi de menneskerettslige sidene ved forslaget, både vern om privatliv og integritet og ofres rett til informasjon. NIM omtaler videre særlig barns rettigheter. Mye taler for at forslaget står seg menneskerettslig. Samtidig har NIM en del forslag til justeringer for å sikre rettssikkerheten både for domfelte og ofre.

Forbrenningsutslipp – Johan Sverdrup fase 3

NIM-H-2025-018
Høringssvar Forbrenningsutslipp - JS3 (pdf) 157.15 KB
Til: Equinor

NIM har skrevet høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ved utbygging av Johan Sverdrup fase 3. NIM mener at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser forbrenningsutslipp fra JS3 vil ha for Norges klimaforpliktelser, globale vippepunkter og sårbare grupper i Norge. Etter NIMs syn er ikke konsekvensutredningen i tråd med forutsetningene i Grl. § 112 om å sikre offentligheten tilgang på miljøinformasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene ved spørsmål om petroleumsvirksomhet skal nektes av klimahensyn.

Ratifikasjon av endringer i vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om aggresjonsforbrytelsen

NIM-H-2025-039
Kampalatillegget ICC 21.03.25 (pdf) 129.56 KB

NIM har levert høringsuttalelse om regjeringens forslag om å ta inn aggresjonsforbrytelsen i straffelovens kapittel 16. Aggresjonsforbrytelsen kom inn i statuttene til den internasjonale straffedomstolen (ICC) i 2010 gjennom det såkalte Kampalatillegget, og det foreslås nå at Norge skal ratifisere dette tillegget. NIM stiller seg positiv til forslaget, og har enkelte innspill.

Endringer i opplæringslova og privatskolelova (utvidelse av adgangen til fysisk inngripen)

NIM-H-2025-017
NIMs høringsinnspill - Endringer i opplæringslova og privatskolelova (utvidelse av adgangen til fysisk inngripen) (pdf) 156.80 KB

NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomite om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Høringen gjelder en utvidelse av adgangen til fysisk inngripen på skolen. I innspillet skriver vi om de menneskerettslige rammene for en hjemmel om maktbruk i skolen, og vi gir blant annet innspill til lovteksten og til punkter Stortinget kan be departementet følge opp i det videre arbeidet.

Kai Spurkland blir ny direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter

Kai Spurkland er av styret i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ansatt som ny direktør. Spurkland kommer fra stillingen som politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker på Politihøgskolen.

Vi er veldig fornøyde med at Kai Spurkland har takket ja til stillingen og vil lede NIM de neste seks årene. Det er store sko som skal fylles, men vi er sikre på at Spurkland er riktig person for dette mandatet. Han har erfaringen, fagkompetansen og de menneskelige egenskapene som skal til for å lede en liten, men viktig institusjon som NIM, sier NIMs styreleder Trine Skei Grande.

Spurkland tiltrer 1. juni, og tar over etter Adele Matheson Mestad, som har vært direktør for NIM siden 2019. Mestad forlater stillingen når hennes åremål går ut i slutten av mars. Inntil Spurkland begynner, vil assisterende direktør Gro Nystuen konstitueres som direktør.

Stillingen som direktør i NIM er et åremål på seks år og direktøren ansettes av NIMs styre. Det var åtte søkere til stillingen.

Spurkland ser frem til å ta over direktørstolen i NIM:

Jeg er svært glad for å bli direktør i NIM. Siden institusjonen ble opprettet for ti år siden har NIM etablert seg som en faglig sterk og respektert institusjon i norsk offentlighet. Som vaktbikkje, rådgiver, brobygger og formidler har NIM bidratt til at myndighetene har gjort bredere og bedre vurderinger av menneskerettslige spørsmål i mange viktige saker. Dette arbeidet vil jeg videreføre.

Om Kai Spurkland

Kai Spurkland er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, hvor han også tok doktorgrad i 2020. Han har siden 2004 hatt forskjellige stillinger i politiet og siden 2021 vært politiadvokat ved Felles enhet for operativ tjeneste i Oslo politidistrikt, i tillegg til en deltidsstilling som forsker på Politihøgskolen. Spurkland sitter også som juridisk rådgiver i politimesterens operative stab i Oslo (krisestaben), og foreleser ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen.

Spurkland har skrevet juridiske fagbøker, artikler og andre  juridiske publikasjoner om blant annet hatkriminalitet, ytringsfrihet, strafferett, straffeprosess, politirett, maktanvendelse, smittevern og krisehåndtering.

Om NIM

Norges institusjon for menneskerettigheter ble opprettet av Stortinget i mai 2015 som en uavhengig offentlig institusjon. NIMs mandat er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. I NIM jobbes det med et bredt spekter av menneskerettigheter, fra fengselsforhold, urfolksrettigheter, klima, ytringsfrihet og personvern, til rettigheter for sårbare grupper.

NIM har ca. 25 ansatte fordelt på et hovedkontor i Oslo og et kontor i Kautokeino. NIM ledes av et styre og en direktør. I styret sitter:

  • Trine Skei Grande, styreleder
  • Nils Asbjørn Engstad, nestleder
  • Aili Keskitalo, styremedlem
  • Ingvild Bruce, styremedlem
  • Geir Ulfstein, styremedlem

Postutvalgets rapport

NIM-H-2025-015
Høringssvar - postuvalgets rapport (pdf) 424.47 KB

Postutvalget har foreslått endringer i posttjenestene som kan aktualisere flere menneskerettigheter, særlig rettigheter etter FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utvalget har i begrenset grad behandlet de menneskerettslige rammene, og NIM har i sitt høringsinnspill pekt på relevante menneskerettslige rammer og temaer som Samferdselsdepartementet i det videre arbeidet bør vurdere. Dette gjelder særlig utvalgets forslag om at all brevpost som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt i årene som kommer.

Forholdet mellom konsultasjoner og interessentdialog

NIM-R-2025-001

Statene må sikre urfolks rett til kulturutøvelse, for eksempel til å kunne drive med reindrift. For å kunne sikre gjennomføring av denne retten til kulturutøvelse, må statene også sikre god og grundig kommunikasjon (konsultasjoner) i forkant av og under eventuelle inngrep.

Det er i utgangspunktet stater, og ikke selskaper, som har konsultasjonsforpliktelsen, ettersom det er stater og ikke selskaper som har plikter etter folkeretten og menneskerettighetene. Derfor har en rekke aktører, deriblant FN og OECD, de senere ti-årene bidratt til å «bygge broer» over dette «gapet» gjennom å utgi ulike retningslinjer og anbefalinger om hvordan selskaper kan unngå å medvirke til bl.a. menneskerettighetsbrudd. Slike retningslinjer er ikke rettslig bindende, men mange selskaper forholder seg til dem. Fra og med ikrafttredelsen av åpenhetsloven, har selskapene også hatt en rettslig plikt til å fremme respekt for menneskerettighetene.

I denne rapporten drøfter vi forholdet mellom konsultasjoner og interessentdialog, og i hvilken grad åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv pålegger selskapene menneskerettslige forpliktelser til å kommunisere med urfolk i inngreps- og utbyggingssaker.

Vold i nære relasjoner – hva kan vi gjøre?

Kronikk av Stine Langlete og Pernille Borud, seniorrådgivere, NIM. Opprinnelig publisert i Trønderdebatt 8. mars 2025. 

Antallet anmeldelserav vold i nære relasjoner har i 2024 økt med 13 prosent. NIM vil fremheve to ting som vil styrke beskyttelsen av voldsutsatte.

Justisministeren beskriver omfanget av vold i nære relasjoner som opprørende. Uttalelsen kom som en reaksjon på nye tall fra Politidirektoratet, som viser at politiet i fjor registrerte rundt 13 prosent flere anmeldelser sammenliknet med året før.

Vold nære relasjoner er ikke bare en stor belastning for den enkelte voldsutsatte, men koster også samfunnet dyrt. En rapport fra 2023 viser at vold i nære relasjoner kostet samfunnet nesten 92,7 milliarder kroner i 2021. Hele 27 % av beløpet knyttet seg til redusert produksjon og effektivitet i økonomien. Vold i nære relasjoner koster – både på et menneskelig og økonomisk plan.

Om økningen i anmeldelser skyldes at flere anmelder, eller om den er uttrykk for en reell økning, vet vi ikke. Men 3545 anmeldelser er et høyt tall. Vi vet at samfunnet kan gjøre mer for å bekjempe vold i nære relasjoner.

Menneskerettighetene forplikter oss

Staten kan vanskelig avverge all vold i nære relasjoner. Det krever heller ikke menneskerettighetene.

Men der det er en reell og umiddelbar risiko som myndighetene er eller burde være kjent med, må de reagere. Tiltakene må være egnede og forholdsmessige og gi praktisk og effektiv beskyttelse. Dette følger for eksempel av Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Istanbulkonvensjonen, som er en helt egen europeisk konvensjon mot vold i nære relasjoner.

Istanbulkonvensjonen bygger på at ikke ett tiltak alene kan forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Det må en pakke med tiltak til, som både henger sammen og er kunnskapsbaserte. Illustrerende er Partnerdrapsutvalget som i sin tid fremmet hele 70 anbefalinger til tiltak, eller Voldtektsutvalgets 30 anbefalinger om tiltak.

Justisministeren uttalte at omfangstallene krever at samfunnet setter inn tilstrekkelige ressurser for å forebygge bedre, avdekke flere saker og straffeforfølge med høy kvalitet. NIM vil særlig fremheve to tiltak som er avgjørende for å i det hele tatt gjøre det mulig å forebygge og avverge vold i nære relasjoner.

Må vurdere voldsrisiko

På kvinnedagen for et år siden ba vi om at Norge følger opp FN-krav om å bekjempe vold i nære relasjoner. Bakteppet var det høyeste drapstallet på ti år. Den nyeste nasjonale drapsoversikten ser ikke lysere ut.

Ett av tiltakene vi pekte på var kravet om å gjøre gode risikovurderinger av voldspotensialet i en relasjon. Vi gjentar gjerne vårt budskap i år igjen: Vold i nære relasjoner er et menneskerettsproblem. Det innebærer konkrete forpliktelser for statene, og staten kan bli dømt hvis den ikke ivaretar pliktene til å forebygge og avverge alvorlig vold.

Et av hovedfunnene i Kripos’ rapport om æresdrap fra 2024, er at slike drap er varslede drap. Flere æresdrap kan forebygges hvis riktige risikovurderingsverktøy blir brukt. Undersøkelsen viser at politiet i liten grad har brukt slike verktøy.

Tjenestene må ha bedre informasjonsflyt Gjennomgangen av vold- og overgrepssaker fra Barnevoldsutvalget fra 2017, viste at de offentlige tjenestene i mange saker sviktet barna. En gjenganger var at tjenestene ikke delte informasjon ved mistanker om vold og overgrep.

Dette er ikke unikt for saker som gjelder barn. Problemet gjelder generelt overfor alle voldsutsatte.

Menneskerettighetene påleggeross blant annet å sørge for at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å melde fra om mistanker om alvorlig vold og overgrep. Vi har slike regler i intern norsk rett i dag. Eksempler er en meldeplikt for offentlig ansatte uavhengig av taushetsplikten og en generell strafferettslig avvergeplikt som gjelder alle. Men mye tyder på at det skorter på gjennomføringen.

Flere offentlige utvalg, samt Riksrevisjonen, har vist at reglene er vanskelig tilgjengelig for tjenestene. Det hersker usikkerhet om innholdet i reglene, taushetsplikten tolkes ofte strengere enn nødvendig, og det har vært diskusjoner om regelverket kan gjøres mer forståelig og pedagogisk.

De siste årene har myndighetene iverksatt flere tiltak for å styrke gjennomføringen av dette regelverket. Til tross for dette viser utredningene, senest Voldtektsutvalget i 2024, at problemet fortsatt er stort.

Hva gjør Norge?

Det er ingen tvil om at det gjøres masse godt arbeid i Norge hver dag for å forhindre og avdekke vold i nære relasjoner. Bruken av omvendt voldsalarm har endelig blitt et tiltak som er mer brukt, og ja, politiet jobber med å implementere risikovurderingsprogrammene sine enda bedre. Norge har en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Og kunnskapsgrunnlaget oppdateres stadig gjennom blant annet ulike offentlige utvalg og politimyndighetenes egne rapporter.

Samtidig visekunnskapsgrunnlaget at det ligger et stort forbedringspotensial i gjennomføringen av de beskyttelsestiltakene vi har og som vi er forpliktet til å ha.