Dersom du mener at statlige eller kommunale myndigheter ikke ivaretar dine menneskerettigheter i en konkret sak, bør du i første omgang søke å løse problemet direkte med det organet du mener ikke følger menneskerettighetene. Dersom dette ikke fører frem, kan du klage til overordnet organ. Hvilket organ som er overordnet klageorgan, er avhengig av hvilken sakstype det dreier seg om. Det kan for eksempel være kommunen, Fylkesmannen, et departement eller en nemnd (for eksempel Utlendingsnemnda). Som regel vil informasjon om hvilket organ som er overordnet fremgå av vedtaket, dersom der er fattet vedtak i saken. Ellers kan du få slike opplysninger ved henvendelse til det organet du allerede er i dialog med.

Offentlige organer og tjenesteytere har en generell veiledningsplikt.  Informasjon om fremgangsmåte for å klage på et vedtak eller en tjeneste, kan du derfor få ved å henvende deg til det aktuelle offentlige organet eller tjenesteyteren. Du kan også søke juridiske råd eller annen råd og veiledning i forbindelse med saken hos andre. Informasjon om juridisk bistand og annen råd og veiledning finner du her.

Konkrete enkeltsaker som gjelder brudd på menneskerettighetene kan også bringes inn for domstolene ved søksmål. For eksempel kan man bringe endelige forvaltningsvedtak inn for domstolen dersom man mener vedtaket er ugyldig fordi menneskerettslige forpliktelser ikke er overholdt. Men også saker der det ikke er fattet vedtak kan bringes inn for domstolen for å få fastslått at en menneskerettslig forpliktelse er brutt. En domstolprosess kan være langvarig og krevende, både juridisk, økonomisk og personlig. NIM anbefaler derfor at du rådfører deg med en jurist før du anlegger sak for domstolene, for å få veiledning om hvordan du skal gå frem og en vurdering av om det er sannsynlig at kravet vil føre frem. Informasjon om juridisk bistand finner du her.

Menneskerettighetsbrudd kan også klages videre inn for internasjonale klagemekanismer. Dette kan du lese mer om her. Før man bringer en sak inn for en internasjonal klagemekanisme, må man ha benyttet seg av alle klagemuligheter i Norge først.

Ombudsordninger

I Norge finnes det også ulike ombudsordninger man kan henvende seg til. Ombudene har litt ulike funksjoner. Noen behandler enkeltsaker, som for eksempel Sivilombudsmannen, Likestillings- og diskrimineringsnemnda og Pasient- og brukerombudet, mens andre arbeider mer generelt med sine rettighetsområder, som for eksempel Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Nærmere informasjon om de ulike ombudene og hva de kan hjelpe deg med, kan du finne på ombudenes nettsider, eller ved å ringe deres rådgivningstelefoner. Nedenfor følger en oversikt over de ombudene som finnes i Norge og deres nettadresser.

Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen)

Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Ombudsmannen undersøker klager fra enkeltpersoner som mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen, herunder også menneskerettighetsbrudd. Det er gratis å klage til Sivilombudsmannen. Nærmere informasjon, og klageskjema, finner du på www.sivilombudsmannen.no

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet hjelper mennesker som opplever diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet har et særlig ansvar for FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs kvinnekonvensjon, og FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Ombudet gir gratis råd og veiledning til enkeltpersoner om diskrimineringsspørsmål. Ombudet behandler ikke klagesaker, men klager i diskrimineringssaker kan rettes til Diskrimineringsnemnda.

Nærmere informasjon om Likestillings- og diskrimineringsombudet finner du på www.ldo.no

Nærmere informasjon om Diskrimineringsnemnda, herunder fremgangsmåten for å klage, finner du på www.diskrimineringsnemnda.no

Barneombudet

Barneombudet er barn og unges talsperson og jobber for barns rettigheter. Barneombudet har et særlig ansvar for å påse at norske myndigheter følger FNs barnekonvensjon, og ombudet skal sikre at barns meninger blir hørt og at deres rettigheter blir fulgt. Barneombudet behandler ikke klagesaker, men både barn og voksne kan få råd og veiledning om barns rettigheter.

Nærmere informasjon om barneombudet finner du på www.barneombudet.no

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet arbeider for å ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Stortinget har bestemt at det skal være pasient- og brukerombud i hvert fylke som kan hjelpe de som ikke får den hjelpen de har behov for. Ombudet i ditt fylke kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du eventuelt bør gå videre. All hjelp fra ombudet er gratis.

Nærmere informasjon om Pasient- og brukerombudet, og kontaktinformasjon til ombudet i hvert fylke finner du på www.helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet

Ombudsmannen for forsvaret

Ombudsmannen for forsvaret skal føre tilsyn med alt personell i Forsvaret, samt foreta jevnlige befaringer av militære installasjoner. Alt personell i Forsvaret, både vernepliktige, befal og sivilt ansatte, som mener at de er uriktig, urimelig eller urettferdig behandlet kan bringe saken inn for Ombudsmannen.

Nærmere informasjon om ombudsmannen for forsvaret, herunder fremgangsmåte for å klage, finner du på www.ombudsmann.no