Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har avvist klagen til massedrapsmannen Anders Behring Breivik, nå under navnet Fjotolf Hansen -, om soningsforholdene i Skien og Ila fengsel. Soning under særlig høyt sikkerhetsnivå, omfattende brev- og besøkskontroll og andre sikkerhetstiltak innebærer ikke brudd på drapsmannens hans menneskerettigheter.

Rose - himmel

Massedrapsmannen gikk i 2015 til sak mot staten med påstand om at forholdene i fengselet var i strid med forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK artikkel 3 og retten til familieliv i EMK artikkel 8. Han hevdet at særlig det høye sikkerhetsnivået, manglende sosialisering (isolasjon), kroppsvisitasjoner, bruk av håndjern og kontroll av besøk, brev og telefonsamtaler innebar et brudd på hans menneskerettigheter. Oslo tingrett kom til at forholdene utgjorde brudd på artikkel 3, men ikke artikkel 8. Hansen anket saken til lagmannsretten, som kom til at verken artikkel 3 eller artikkel 8 var brutt da sterke samfunnsmessige sikkerhetshensyn begrunnet omfattende sikkerhetstiltak under soningen. Anken til Høyesterett førte ble avvist med en særlig grundig begrunnelse.

EMD uttaler at det må foreligge et minimum av alvorlighet for at forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK artikkel 3 skal komme til anvendelse. Massedrapsmannen har vært kontinuerlig utelukket fra fellesskapet siden han ble pågrepet, fordi han soner under såkalt særlig høyt sikkerhetsnivå. EMD fant imidlertid at dette ikke var i strid med artikkel 3. Fengselet hadde iverksatt omfattende kompenserende tiltak: Massedrapsmannen hadde blant annet tilgang til både TV og aviser, universitetsstudier, trening, besøksvenn og samtaler med prest. Han hadde også mulighet til å kommunisere med omverdenen gjennom brev, besøk og telefonsamtaler, selv om disse ble kontrollert. Han var derfor ikke underlagt fullstendig isolasjon, men i såkalt delvis og relativ isolasjon. I motsetning til tingretten fant både lagmannsretten og EMD at massedrapsmannen ikke var særlig sårbar. EMD understreket vider at lagmannsretten hadde vært nøye med å vurdere de relevante fakta og om tilstrekkelige tiltak var satt i verk for å minske de helsemessige virkningene av isolasjonen.

Heller ikke kroppsvisitasjonene innebar brudd på artikkel 3, da domstolen anså dette som et nødvendig sikkerhetstiltak. EMD fant videre at kommunikasjonskontrollen ikke utgjorde et brudd på retten til privatliv i EMK artikkel 8. Sterke samfunnsmessige hensyn talte mot å la massedrapsmannen sende brev som kunne inneholde direkte eller indirekte oppfordringer til vold eller etablering av ekstremistiske nettverk. Kommunikasjonskontrollen hadde ikke hindret Hansen i å ha kontakt med familie, nære venner eller andre sosiale relasjoner som var etablert før fengslingen. EMD avviste klagen enstemmig som åpenbart grunnløs.

Les hele EMDs avgjørelse her.