Selv om stater har en viss skjønnsmargin til å vedta et system for hemmelig overvåkning, har EMD i en rekke saker fastlagt vilkår for at overvåkning av individer skal være i tråd med retten til privatliv. I saken Centrum for Rättvisa, avsagt 19. juni 2018, gjør EMD rede for vilkårene for slik overvåkning.

Smartphone

Saken gjelder hvorvidt en svensk lov som tillater bulkinnsamling av data fra elektronisk kommunikasjon til etterretningsformål er i strid med retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Klageren i saken, Centrum för Rättvisa, er en organisasjon som blant annet tilbyr rettshjelp til personer som mener rettighetene deres er krenket. Klageren anførte at organisasjonen på bakgrunn av den kontrollfunksjonen den har overfor den svenske staten, er særlig utsatt for hemmelig overvåkning.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) uttalte at lovgivningen utgjorde et system for hemmelig overvåkning som potensielt kunne påvirke alle brukere av mobiltelefoner og internett. EMD har tidligere slått fast at hemmelig overvåkning i seg selv ikke er i strid med EMK. Men overvåkningen må ha hjemmel i lov, søke å oppnå et legitimt formål og være forholdsmessig. Lovhjemmelen må være tilgjengelig for individene og gi dem mulighet til å forstå i hvilke tilfeller overvåkning tillates. Det kreves ikke at hjemmelen er så detaljert at det er mulig å omgå overvåkningen. At overvåkningen skal være forholdsmessig innebærer at det må være tilstrekkelige og effektive garantier for misbruk. Maksimumsvarigheten av overvåkningen, rutiner for undersøkelse, bruk, oppbevaring og sletting av dataene, samt forhåndsregler for overføring av data til tredjeparter må være fastsatt i lovgivningen.

I dommen går EMD gjennom kriteriene for å tillate hemmelig overvåkning av individer, og slår fast at i dette tilfellet er det ikke skjedd noen krenkelse av artikkel 8. Omfanget av datainnsamlingen og behandlingen av innsamlet data var klart definert i loven og tillatelse til innsamling måtte gis av domstolene. Tillatelse til innsamling ble bare gitt for seks måneder av gangen. Videre var det bare elektronisk kommunikasjon mellom Sverige og utlandet som ble påvirket, ikke kommunikasjon innad i Sverige. Det fantes også flere uavhengige organer som har som oppgave å overvåke og vurdere systemet. Selve hemmeligholdet var reparert ved at flere klageordninger var tilgjengelige for de som mistenkte at de var utsatt for ulovlig overvåkning.

EMD uttalte at loven inneholdt noen mangler, særlig knyttet til muligheten til å overføre dataene til tredjepart og at begrunnelsen som ble gitt etter individklager ikke blir offentliggjort. Samlet sett mente EMD likevel at loven oppfylte kravene til tilgjengelighet og klarhet, samt at tilstrekkelige og effektive garantier mot misbruk var på plass. Gitt dagens trusselbilde, som blant annet består av globale terrortrusler og alvorlig grenseoverskridende kriminalitet, mente EMD at hemmelig overvåkning ligger innenfor den skjønnsmarginen statene har til å treffe tiltak begrunnet i nasjonale sikkerhetshensyn.

Du kan lese dommen her.