Pride-sesongen er godt i gang over hele landet, og NIM er med på feiringen. Men hva sier egentlig menneskerettighetene om LHBTI-rettigheter?
En sentral del av Pride er å gjøre lesbiske, homofile, bifile, trans og interkjønn personer (LHBTI) synlige i samfunnet og jobbe for at LHBTI-personer skal ha like rettigheter som den øvrige befolkning, for eksempel kunne leve åpent, gifte seg, ikke bli forbigått ved ansettelser og slippe å oppleve krenkende ytringer.
Det gjelder et generelt menneskerettslig prinsipp om ikke-diskriminering. I Norge er diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Ikke-diskrimineringsprinsippet er også tatt inn i Grunnloven § 98.
En ledende menneskerettslig avgjørelse om homofiles rettigheter er Dudgeon-saken mot Storbritannia fra 1981. I denne dommen slår Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) fast at lovgivning som kriminaliserte homofili mellom menn var i strid med EMK artikkel 8. EMD legger vekt på at Europa i 1981 var på vei mot et mer åpent og tolerant samfunn der det hverken er nødvendig eller riktig å straffeforfølge homofile. Med Dudgeon-dommen var det ikke lenger mulig for medlemsstatene å opprettholde et forbud mot homofili. I Norge ble homofili avkriminalisert i 1972.
EMK artikkel 8 inneholder ingen generell plikt for medlemslandene til å anerkjenne likekjønnede ekteskap. Det avgjørende er om registrert partnerskap er tilgjengelig. I de tilfeller hvor verken ekteskap eller registrert partnerskap er lov, har domstolen kommet til brudd på EMK. I Norge ble registrert partnerskap innført i 1993, og siden 2009 har samkjønnede par kunnet inngå ekteskap. I 2017 vedtok Kirkemøtet en ny vigselsliturgi, som gjør at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken.
EMD har behandlet en rekke saker om transpersoners rettigheter. Domstolen har særlig behandlet spørsmålet om personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling og som ønsker å endre juridisk kjønn, har en rett til det etter EMK. Respekt for en persons kjønnsidentitet faller inn under retten til privatliv i EMK artikkel 8. Staten har en positiv forpliktelse til rettslig å anerkjenne kjønnsidentiteten til personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. EMD har også konkludert med at det er i strid med retten til privatliv i EMK artikkel 8 å stille sterilisering som vilkår for endring av juridisk kjønn. Domstolen har understreket at vilkår om sterilisering for å endre juridisk kjønn stiller transpersoner overfor et umulig valg: enten å gjennomgå sterilisering mot ens vilje og slik oppnå juridisk anerkjennelse eller ikke å gjennomgå sterilisering og dermed ikke oppnå juridisk anerkjennelse. Uansett hva en velger, griper det inn i ens rett til fysisk integritet.
Det er variasjon i hvordan statene i Europarådet håndterer spørsmål knyttet til LHBTI-rettigheter. Derfor gir EMD medlemsstatene ganske mye handlingsrom. EMD legger likevel vekt på hva som er vanlig praksis i de forskjellige medlemsstatene når den skal avgjøre om den innklagede statens praksis er konvensjonsstridig. Når LHBTI-personer gradvis får et styrket rettighetsvern i Europarådets medlemsland, blir det stadig vanskeligere for landene med dårligere utbygget vern å argumentere for at dette ikke medfører brudd på EMK.
Hvis du vil vite mer om LHBTI-rettigheter kan du komme og snakke med NIM i Pride Park i Oslo. Vi står på stand onsdag til lørdag.