Aftenpostens funn i artikkelserien om vold og overgrep mot eldre på sykehjem er graverende. NIM har lenge jobbet med eldres menneskerettigheter generelt, og vold og overgrepstematikken spesielt. NIM mener at Aftenpostens arbeid er svært viktig for å flagge alvorlige menneskerettsspørsmål for en særlig sårbar gruppe.
På grunn av alderdom og de følger dette får for den enkelte, er eldre en sårbar gruppe som er særlig utsatt for menneskerettighetskrenkelser. NIM har i en rekke publikasjoner over flere år påpekt at menneskerettighetssituasjonen er utfordrende:
- NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» fra 2019.
- Samarbeidsprosjekt mellom NIM og SSB om rapporten «Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem».
- NIMs årsrapporter for 2016 og 2018.
- Tidligere nasjonal institusjons rapport «Menneskerettigheter i norske sykehjem» fra 2014.
Vold og overgrep på sykehjem
Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep mellom privatpersoner. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har lagt til grunn at slike forpliktelser oppstår der staten har visst eller burde ha visst at det forelå en reell risiko for vold og overgrep. Dette er det såkalte kunnskapskravet. Hvis dette kravet er oppfylt må myndighetene iverksette alle rimelige tiltak for å forhindre risikoen (tiltakskravet). Staten kan selv vurdere hvilke tiltak som settes inn, men tiltakene må gi praktisk og effektiv beskyttelse. Aktivitetsplikten er særlig sterk i møte med sårbare grupper. Alvorlig, syke eldre på institusjon er en slik sårbar gruppe som krever særskilt beskyttelse.
Aftenposten har undersøkt forekomsten av vold og overgrep blant eldre på sykehjem. Undersøkelsene viser at:
- 10 % av nærmere 130 000 avviksmeldinger fra 2018 innen sykehjemssektoren dreier seg om voldshendelser fra beboere.
- I 74 % av avvikene var det ansatte som var ofre, mens i 19 % av tilfellene var det andre beboere som var ofre.
- Det ble registrert 166 avvik om seksuell trakassering og overgrep på sykehjem i fjor, hvorav 21 prosent av tilfellene rammet en beboer.
- Aftenposten har også gjennomført en spørreundersøkelse overfor 10 000 sykepleiere, der 1 av 10 sier at de har sett seksuelle overgrep mot beboere, utført av andre beboere.
Tematikken er underutforsket, men den forskningen som finnes støtter opp om funnene (Malmedal 2016). SSBs rapport fra 2018 viser at halvparten av norske kommuner ikke rapporterer om bruk av tvang slik de er rettslig forpliktet til. I 2017 handlet 997 av 3185 innrapporterte tvangstilfeller i den kommunale omsorgstjenesten om skadeavverging. Den manglende innrapporteringen av tvangsbruk gjør det imidlertid vanskelig å si noe konkret om hvor ofte tvangsmidler benyttes for å avverge skade.
Tallene viser at vold mot eldre er et reelt problem og en menneskerettslig utfordring. Dette utløser en handlingsplikt for staten. Det må iverksettes målrettede tiltak med utgangspunkt i eldres behov og sårbarhet. Forskning viser at det er svakheter i hvordan disse forpliktelsene ivaretas i dag: Det mangler kunnskap om hvordan saker om seksuelle overgrep skal håndteres på sykehjem, og det mangler retningslinjer- og rapporteringssystemer ved de kommunale pleie- og omsorgssentrene (Malemdal, 2016). NIM mener at det må iverksettes tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep på sykehjem, herunder styrke kompetansen til helse- og omsorgspersonell.
Underernæring og uheldig legemiddelbruk
Alle, inkludert eldre, har rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Dette følger av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12. Retten til den høyest oppnåelige helsestandard betyr ikke at den enkelte har krav på å være frisk. Rettigheten innebærer først og fremst at myndighetene må sørge for et helsevesen som gir alle mennesker like muligheter til å oppnå så god helse som mulig. Viktige komponenter i retten til helse er tilgang til helsehjelp og trygg mat.
Rundt en tredjedel av eldre pasienter i sykehus og i helse- og omsorgstjenesten er underernært eller i risiko for underernæring (stortingsmelding fra 2018, Leve hele livet.) Forskning viser også at mange eldre utsettes for uheldig og ofte overdreven legemiddelbruk. Forskning viser at 35 prosent av hjemmeboende eldre og 44 prosent av beboerne i sykehjemmene brukte minst ett legemiddel, eller en kombinasjon av legemidler, som kan karakteriseres som uheldig. I november 2018 kom Riksrevisjonen med en rapport om kvaliteten i eldreomsorgen som peker på behovet for styrket arbeid med å forebygge underernæring, samt mangel på oversikt over uheldig legemiddelbruk.
Artikkel 12 er en innsatsforpliktelse, som betyr at staten kan oppfylle forpliktelsen gradvis, avhengig av hvilke ressurser den har tilgjengelig. NIM stiller spørsmål ved om Norge, ut ifra tilgjengelige ressurser, gjør nok etter konvensjonens artikkel 12 for å hindre underernæring og uheldig legemiddelbruk.
Tvungen helsehjelp
Eldre på sykehjem utsettes ofte for tvungen helsehjelp. EMD har uttalt at selv mindre inngrep i den fysiske integriteten uten samtykke er å anse som et inngrep i EMK artikkel 8 som beskytter retten til privatliv. Det kan imidlertid gjøres inngrep i privatlivet dersom det har hjemmel i lov, har et legitimt formål og er proporsjonalt, det vil si om det anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Vurderingen av om tiltak kan gjennomføres mot pasientens vilje, vil bero på flere momenter, for eksempel riktige samtykkevurderinger, at man følger minste inngreps prinsipp og at det gis grundige skriftlige begrunnelser for vedtak om tvungen helsehjelp.
Tvungen helsehjelp på sykehjem gis etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Tilsyn og forskning viser at dagens praksis med tvungen helsehjelp på sykehjem ofte ikke tilfredsstiller menneskerettslige krav til forståelse av samtykke og til at tvangsbruk må være så lite inngripende som mulig. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2011/2012 viste at helsepersonell manglet tilstrekkelig kunnskap om hvordan de skulle vurdere samtykkekompetanse, hva som er et gyldig samtykke, og hva som skal til for å ivareta det minste inngreps prinsipp. I nevnte rapport fra SSB, fremgår som sagt at kun halvparten av landets kommuner har registrert sin bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten – til tross for at slik registrering har vært lovpålagt siden 2009.
NIM mener at Helsetilsynet bør iverksette nye landsomfattende undersøkelser for å kartlegge hvordan tvungen helsehjelp utføres på sykehjemmene, og at myndighetene må sikre at helsepersonell på sykehjem har tilstrekkelig kunnskap om de menneskerettslige normene, herunder hvordan de skal vurdere samtykkekompetanse, hva som er et gyldig samtykke, hva som skal til for å ivareta det minste inngreps prinsipp og sikre god vedtaks- og dokumentasjonspraksis.
Handling påkrevd
Tematikken er ikke ny. Allerede i 2014 viste tidligere institusjon for menneskerettigheter i en rapport at menneskerettighetssituasjonen på sykehjem er utfordrende. Dette vil bli stadig mer presserende med eldrebølgen. SSB har anslått at andelen av befolkningen som er over 70 år vil dobles i tiden fremover, med en estimert økning fra 600 000 personer i dag, til 1,3 millioner i 2060. Utfordringene vi ser i dag, vil med andre ord ikke minke med mindre det tas målrettede grep.
Det gjøres mye godt arbeid i mange tjenester, utført av personell med høy faglig kompetanse, stor etisk bevissthet og et genuint ønske om å yte god hjelp – ofte i svært krevende situasjoner og under vanskelige rammebetingelser. Også tjenestene og profesjonene må jobbe kontinuerlig for å forbedre forholdene, men de overordnede grepene er det sentrale myndigheter som har ansvaret for.