Veggmaleri med stilisert håndt som holder papirlapp med paragraftegn
Foto: Gustavo centurion, Unsplash

Når man hører ordet ytringsfrihet, tenker nok de fleste på friheten til å si hva man mener. Assosiasjoner til journalister, politikere eller koranbrenning kommer fort. En del av ytringsfriheten som derimot ligger noe fjernere fra den umiddelbare assosiasjonen, er ytringsfrihetens beskyttelse av retten til å forestille seg, skape og dele kunstneriske uttrykk.

Grunnloven § 100 beskytter nemlig også den kunstneriske ytringsfriheten. Det gjør også den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 10 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 19, som Stortinget har bestemt at gjelder også som norsk lov. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), som bindene avgjør enkeltsaker under EMK,  har i flere saker understreket den kunstneriske ytringsfriheten og kunstens sentrale rolle i et fritt demokrati:

«Those who create, perform, distribute or exhibit works of art contribute to the exchange of ideas and opinions which is essential for a democratic society»

FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter har også understreket dette i sine rapporter:

«Artists, like journalists and human rights defenders, are at particular risk as their work depends on visibly engaging people in the public domain. Through their expressions and creations, artists often question our lives, perceptions of ourselves and others, world visions, power relations, human nature and taboos, eliciting emotional as well as intellectual responses»

I lys av dette er det grunn til å spørre: Hvordan står det til med den frie kunsten i Europa? Oppfyller den sin nødvendige og sentrale rolle som demokratisk meningsbryter?

Dette spørsmålet analyserer den uavhengige organisasjonen Freemuse i sin ferske rapport kalt «Security, Creativity, Tolerance and their Co-existence: The New European Agenda on Freedom of Artistic Expression». Den norske regjeringen har tidligere anerkjent den uvurderlige verdien av rapportene fra Freemuse for å ha kunnskap om hvordan det står til med den kunstneriske ytringsfriheten.

Rapporten identifiserer flere utfordringer for kunstnerisk frihet i Europa, blant annet ny antiterrorlovgivning som brukes til å stilne uenige røster og tilfeller der statens ønske om å beskytte religiøse verdier går på bekostning av den kunstneriske friheten. Et av flere funn i rapporten er omfanget av sensur: mellom januar 2018 og oktober 2019 identifiserte Freemuse 179 tilfeller der europeiske land hadde sensurert kunstneriske uttrykk. Et av eksemplene er fra Norge. Freemuse henviser til hendelsen der en student i voksenopplæringen på Helsfyr i Oslo hadde laget en utstilling som senere ble fjernet fordi den hadde symboler og skrifter fra flere religioner. Freemuse uttaler at å fjerne kunstneriske uttrykk fra det offentlige rom er en måte å begrense den kunstneriske ytringsfriheten på.

I rapporten kan du lese mer om den rettslige beskyttelsen av den frie kunsten og flere eksempler på hvordan den har blitt begrenset i Europa det siste året. Freemuse kommer også med anbefalinger til hvordan land i Europa, FN, EU og sivile organisasjoner bør handle for å sikre at kunsten oppfyller sin vitale rolle i et demokrati.